fredag 31. august 2012

Når du bare MÅ ha kake

Godt med sukker på

 

Krisekake for den desperate

Dette er kaka for den som plutselig bare MÅ ha kake en sen hyttekveld uten noe godt i skapet - fordi du hadde bestemt deg for nettopp ikke spise snop og fete saker hver kveld på hytta.
Så hva gjør du da? Jo, rører sammen en pannekake av det du måtte ha. Med blåbær på! Denne rørte jeg sammen nylig, og resultatet ble slett ikke verst. Det er jo rene lavkarbokaka dette her. Hvis man ser bort fra hvetemelet. Og sukkeret. Ikke så ille kalorimessig heller. Hvis man ser bort fra smøret.
 
Ingredienser:
1 stort egg
2 ss cottage cheese
2 ss hvetemel
1 ss sukker, evt søtstoff
1/2 ts bakepulver
1 ss meierismør
nyplukkede blåbær
mer sukker
 


 
Rør sammen alle ingrediensene bortsett fra blåbærene. Ideelt sett skal vel røren stå og svelle litt, men det har vi ikke tid til nå. Er man kakesjuk så er man kakesjuk, så her er det bare å varme opp stekepannen med det samme. Stekes i smør på begge sider og serveres med blåbær og sukkerdryss.
 

Oppskriften gir 1 stor pannekake, til en eller to personer avhengig av hvor glupsk man er.



tirsdag 28. august 2012

Kan det bli bedre?

Litt seint ute for multene
Her er årets funn - i hvert fall foreløpig. Jeg hadde håpet på dobbelt gull , men var helt klart for seint ute for multene. Men kantarellene var kommet, selv om de var små. Dermed var det duket for en av mine absolutte favorittpastaer.
Lykke! 
Så her kommer nok en pastaoppskrift i all sin unøyaktighet. Dette er et eksempel på at det enkleste ofte er det aller beste. Ingen fløte, ingen parmesan, ingen hvitløk - dette må ikke tulles til. Den er best når soppen er dagsfersk. Vær gjerne litt generøs med smøret. Og husk at her skal kantarellene dominere, ikke baconet.


Spaghetti med kantareller



Det enkleste er det aller beste
 

Ingredienser:
Spaghetti
Nyplukkede kantareller, renset og delt
Noen baconskiver
Meierismør
Salt, nykvernet pepper
evt. persille

Mens spaghettien koker, stekes baconskivene i litt smør i en stekepanne. Legg det stekte baconet over på en tallerken, og stek kantarellene i den samme pannen - eventuelt med litt mer smør. Klipp baconskivene i små biter og ha tilbake i pannen. Bland nykokt spaghetti i sopp- og baconbandingen. Salte og pepre.

søndag 26. august 2012

Drama med bismak

Fortsatt i live

Uvelkommen gjest

 
Ikke alle ville dyr er like velkomne på hytta mi, jeg må innrømme det. Plutselig dukket denne opp, en snau meter fra trappa. Fresende og med hevet hode. Åpenbart på vei fra lyngen til sitt skjulested under hytta. Tipper den bodde der. Hoggorm har vært observert før. Men hadde det ikke vært for at Pus - som tilfeldigvis var på pølsevisitt akkurat da - avslørte ormen, hadde jeg aldri oppdaget den.
 
Om det er kultur eller natur som gjør at vi får grøsninger og høy puls av synet av en hoggorm, kan man spekulere i, men faktum er at jeg grep en jernrive og dælja løs. Ville avlive udyret, hurtig og effektivt. Men en hoggorm knekker ikke som en wienerpølse, den er er seig som en hageslange. Og èn ting er å knerte en forhatt reptil som har det vi tolker som onde øyne, en annen ting er å slå løs på et levende vesen som ikke dør umiddelbart, men som kjemper tappert imot, blant annet med å bite drapsvåpenet. Det er faktisk ganske grusomt. Men da jeg traff hodet med et velrettet slag, var det over. Deretter forsikret jeg meg om den endelig død ved å kappe av hodet med en spade.
Da var jeg ganske skjelven.
 
 
Men Pus satt helt rolig og så på. "Endelig et menneske som gjør noe skikkelig", tror jeg han tenkte. Er det ikke derfor katter kommer med drepte mus og legger framfor eierne sine? "Slik skal det gjøres, menneske! Lær av meg!" Det er i hvert fall en teori.
 
Deretter ble det Facebook-kjekkaseri med klar melding i retur: Hoggormen er fredet! Akkurat, ja. Det ante jeg faktisk ikke. Men hadde det betydd noe?  Uansett, man gjør seg jo noen tanker etter at drapslysten har roet seg. Var det egentlig nødvendig å drepe den? Her har jeg trolig levd i fredelig sameksistens med hoggormen i alle år, den har kanskje spist mus (og pølse?) og gjort nytte for seg. Og den har aldri ønsket min oppmerksomhet. Men så ble den altså avslørt av Pus - og deretter den dumme kjerringa.
 
Etter et stort glass rødvin for å roe nervene, sørget jeg for respektfull begravelse for slangen og hodet hans.
 
 
 

torsdag 23. august 2012

Pølsefest i skogen III

 

Avslørt som pølsespiser

Skyldig

Pus


Tatt på fersken. Jeg som trodde det var reven eller et annet vilt dyr som spiste pølsebitene jeg la ut, men så var det altså Pus. Litt skuffende på en måte, men samtidig veldig hyggelig.
 

 
Her er Pus fotografert i gjerningsøyeblikket. Se bare på bildet under hvor skyldig han ser ut:
 
 
Men hvem er denne karen? Aner ikke. Men jeg har sett ham en gang før. Da lå han og lurte under trappa rett under fuglebrettet. Jo, jeg skjønner hvorfor han har begynt å vanke hos meg. Jeg er redd vårt gryende vennskap bygger på en ting, og en ting alene: Mat. Død eller levende.
 
Men han er særdeles velkommen. En veldig sulten pus, og fryktelig sky. Men ingen forlatt villkatt, tror jeg. Pen i pelsen og i godt hold. Kanskje hører han til hos nærmeste fastboende eller på en av gårdene i nærheten. Uansett er katten med sin sorte og hvite pels et overraskende syn i skogen.
 
Etter mye jobbing med flere pølsebiter og og mye lokking, våget han seg helt opp på trappa. Men smatt av gårde så snart godbiten var sikret. Her sitter han og lurer på om han tør:
 
 
 
Men Pus er ikke den eneste som er avslørt som pølsespiser! Tidlig neste morgen så jeg det blinke i de blå stripene i vingefjærene til en stor nøtteskrike. Fra en gren høyt oppe i en gran et godt stykke unna, lettet den og svevde målbevisst ned mot steinen og snappet med seg pølsa. Dette hadde den åpenbart gjort før!
 
Pus, nøtteskrika, reven... Gud hvem hva og hvem som har forsynt seg fra steinen utenfor hyttedøra...
 
Om du følger med videre på bloggen min, får du høre om dramaet Pus og jeg opplevde sammen!
 
 
 

mandag 20. august 2012

Pølsefest i skogen, del II

Som sagt før, er det mye rart man kan bli opptatt av når man tilbringer noen dager i ei hytte i skogen, langt fra jobb og hverdag og verdensbegivenhetene. Reven, for eksempel. Den kommer jeg jo stadig tilbake til. Men han kommer ikke tilbake til meg. Tror jeg. For det vet jeg jo ikke. Kanskje ligger han og lurer i lyngen og venter på neste pølsebit?

Hovedmistenkt
Pølsebitene jeg legger ut, blir nemlig borte. Og Mikkel er hovedmistenkt. Eller er det ønsketenking?
Men hvis det ikke er Mikkel som er på ferde, hvem er det da? Hvilke av skogens dyr og fugler liker Gilde kjøttpølse - uten skinn, men med smaksgaranti?
Ved et par anledninger har bare den ene av to pølsebiter forsvunnet, og èn ting er i hvert fall sikkert: Intet vesen av hundeslekten nøyer seg med èn pølsebit og lar den andre ligge!
Noen ganger ligger pølsebitene i dagevis før noen snapper dem til seg. Andre ganger er de borte så snart jeg har snudd meg. Som sist torsdag/fredag, for eksempel.

Jeg la ut to stk. Gilde kjøttpølsebit ved 20-tiden. Da jeg var ute et nødvendig ærend kl.00.30, var pølsebitene borte. Augustnatten var bekmørk, men jeg kunne tydelig føle at noen var der mellom grantrærne. Tror faktisk jeg så et par lysende øyne bak en stubbe, to øyne som tydelig sa "mer pølse!". Jeg la ut to nye biter.
Våknet tidlig, tittet ut kl. 06.30 og kunne konstatere at pølsebitene var borte atter en gang. La ut to nye, og gikk for å lage meg kaffe.
Tittet ut igjen kl. 06.35, og guess what, pølse borte!











Pølse borte


Istedet for å krype tilbake til køys med kaffe i det flotte termokruset fra Her & Nå (se bilde), satte jeg meg istedet ved vinduet. På postering. Blikket mitt vek knapt fra steinen der den nye pølsebiten lå. Bare èn, nå. Måtte rasjonere. Etter en halv time, kl.07.00, ble det for kjedelig, og jeg tok med meg kaffe og lesestoff til køys.
Kl. 07.30 pølsa borte!


Ny vakt. Rigger meg til ved vinduet fra 07.30 til 08.00. Nooooothing. Jeg ser dagen gry, tåkelokket som letter nede i dalen, det blir en fin dag. Den første fuglen melder seg på fuglebrettet. En granmeis. Sent ute i dag. Ellers intet. Jeg lager meg frokost og spiser i sofaen.
Kl. 08.45: Borte pølse borte! Fordømte rev, vis deg for meg!

Eller er det en annen? Spørsmålet må jo stilles. Hvilket glupsk vesen er det egentlig, som ligger og lurer i lyngen og snapper til seg pølsebiter?

Litt senere på dagen fikk jeg svaret. Og snart får du også vite hvem det var!


søndag 12. august 2012

Med duft av sitrus

Her har jeg brukt Roquefort istedet for parmesan.

Fettuccini Zucchini

Før sommeren er helt over, vil jeg dele denne sommerlige vegetaroppskriften som jeg bruker ofte. Pasta med zucchini - squash - er superenkelt og veldig godt. Det blir mye pasta på hytta, jeg må innrømme det. Det finnes ikke noe bedre. Dette er min vri på en oppskrift jeg plukket opp fra Rachel Rae's show, et formiddagsprogram som jeg så litt på en periode jeg var lenge sykmeldt. Først og fremst fordi dama var god på mat. Det var her jeg ble tipset om å bruke revet limeskall, som jeg jo også bruker i spaghetti med scampi og tomat-oppskriften min. I denne squashoppskriften er limeskallet selve cluet, synes jeg.

I originaloppskriften tror jeg det var 2 dl olivenolje, og det er bare å pøse på hvis du synes du kan unne deg det. Pastaen blir enda bedre da...

Ingredienser til to personer:

Ca 300 g fettuccine (evt. tagliatelle eller spaghetti)
1/2 dl olivenolje
3 fedd hvitløk
2 middels store zucchini (squash)
Revet skall av 1 lime (eventuelt sitron)

Litt limesaft
Salt, nykverne pepper
Nyrevet parmesan


  • Ha olivenolje og finhakket hvitløk i en kjele og surr hvitløken myk på lav varme.
  • Riv zucchiniene på det groveste. Press ut litt av væsken med hendene.
  • La den revne zucchinien surre seg myk i hvitløksoljen.
  • Riv limeskallet rett over kjelen for å få med alle smaksstoffene. Bare det grønne skal med, unngå det hvite.
  • Ha i litt av saften fra limen.
  • Smak til med salt og nykvernet pepper.
  • Blandes godt med nykokt pasta, og serveres med rikelig revet parmesan på toppen, og gjerne et ekstra dryss limeskall.
  • Istedet for parmesan er det også godt med fetaost eller en skarp blåmuggost, gjerne Roquefort. 

fredag 10. august 2012

Ugh

Som tidligere fortalt, kom skogsmaskinene og barberte skogen ved siden av hytta tidlig i år. Men de lot disse to totempælene stå igjen. Ganske flotte, hvis jeg skal se positivt på det. 

TOTEM: Skal jeg ta med den gamle speiderkniven og lage noen utskjæringer?

onsdag 8. august 2012

Spøkelseshuset



I alle år var det tett, mystisk, nesten litt skummel skog på den andre siden av bekken, rett øst for hytta. Urskogaktig - bortsett fra at mellom de høye gran- og furustammene lå det mosegrodde rester av gamle steingjerder og grunnmurer. Her hadde det bodd folk, ja. Så, en dag i mars, kom skogsmaskinene og tok skogen med seg. Men restene av menneskers liv ble igjen. Blant annet et forlatt hus.



Hvem bodde her før - og bor det noen her nå? En hvit dame eller hodeløs gubbe? En for lengst avdød, sta bonde som nekter å flytte?




Før måtte jeg lete for å finne huset i den tette skogen. Men nå ligger det lett synlig i en blomstereng i det nybarberte området, fortsatt beskyttet av trærne som har vokst opp tett inntil.




 I første etasje står et vindu åpent. Noen hjemme?




Ingen hvit dame, ingen hodeløs gubbe. Ikke midt på dagen, i hvert fall. Men marmortoppen på det råtne skapet... kunne det være noe å rappe? Jeg måtte ha bærehjelp i så fall. Jeg får spørre gubben hvis jeg treffer ham.




Selv ikke det ivrigste TV-team hadde gått løs på oppussing her. Intet håp om extreme makeover. Men nok av materialer til moderne "drivved"-interiør.



Tiden og hogsten har fart ille med den gamle utedassen. Men kanskje brukbart for et spøkelse?




 

søndag 5. august 2012

Nye Ingers Hytteblogg

MIKKEL ønsker dere også velkommen

Velkommen til min nye hytteblogg her på Blogspot! Her fortsetter jeg å surre med mitt, men i nye omgivelser. De gamle innleggene følger med på lasset, om enn litt feildatert. Men det var de jo fra før, i og med at jeg bare kan blogge hjemmefra og ikke fra hytta. Enn så lenge.

Hva dreper mest?

KILLERS: Hard konkurranse

Klorin, Fun Light, white spirit og salmiakk

4. august 2012. Blant mine tomteprosjekter er utvidelse av plassen foran hytta. Det vil si bort med lyng, inn med gress slik at det blir bedre plass til stoler og et bord. Det er nemlig her kveldssola er. Men det er ikke bare å røske opp lyng, de har nemlig lange røtter og sterk livsvilje, og vil alltid komme tilbake. Men om jeg dreper alt på et begrenset område?

Det finnes egnede midler å få kjøpt. Men jeg har ikke noe slikt for hånden, og har testet ut tre væsker på et lite felt der jeg har klippet ned lyngen: Klorin,  white spirit og Fun Light (granateple og is-te med sitron). På et annet, mindre felt har jeg testet salmiakk. Tiden vil vise hva som virker best. Jeg har veldig tro på Fun Light, men foreløpig ser det ut til at salmiakken ligger best an.




HOVEDTESTOMRÅDE: Her har jeg testet (fra venstre) Klorin, Fun Light og white spirit.



Ring 1, Ring 2 og Sinsenkrysset

RING 1: Koselig

2. august 2012. Det er mye rart man kan bedrive når man suller rundt på ei lita hytte i skogen. Én slik ting er å lage stier. Istedet for å vase rundt i lyng og (etterhvert) eng, uten mål eller mening, har jeg og hagesaksen altså sørget for å lage stier.
Først Ring 1, en trivelig liten sti som går en runde nærmest hytta. Deretter Ring 2, som ennå ikke er avsluttet, men som du sikkert skjønner, tar deg med på en tur langs hyttas ytre grenser. Videre en avstikker ned til bekken, som gjør det lettere å hente vann om våren før det er kommet regnvann i sisternen. Sinsenkrysset er stedet der Ring 1, Ring 2 og Bekkestien møtes.

Det har gått forbausende lett å lage stier. Jeg trodde de ville gro igjen med én gang. Men jeg sørger jo for å gå noen ekstrarunder i blant, for å holde dem vedlike.


SINSENKRYSSET: Fortsatt preget av å være nyanlagt.

Hva man finner på


NORSK ORKIDE: Flekkkmarihand tilhører Marihandfamilien. Man lærer noe nytt hver dag.

Hørt om Flekkmarihand?

Ikke jeg heller. Før nå. Det er en blomst jeg aldri har lagt merke til før, men som har poppet opp over alt denne sommeren. Trives i myr og fuktig mark, står det i boka. Akkurat, ja. Fuktighet har jo ikke vært noen mangelvare.

Hyttelivet nær naturen har fått meg til å gjøre ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre: Nemlig å hente fram de gamle bøkene fra naturfagtimene og frivillig fordype meg i disse med stor interesse. Noen husker kanskje "Floraen i farger" og "Fuglene i farger"? Den første er fra 1951 og den andre fra 1962, så disse to eksemplarene har åpenbart vært brukt av flere enn meg!
Vil forresten anbefale en bok av nyere dato: "Livet i skog og mark" med tekst og foto av Pål Hermansen (Orion forlag 2001). Her finner man de vanligste dyrene, fuglene og plantene i Norge. Så om du er ute etter én bok, er denne utmerket.
31. juli 2012


FREM FRA GLEMSELEN: Bøker til nytte

Min sommerfavoritt

FAVORITT: Slår aldri feil


Spaghetti med scampi og tomat

29. juli 2012. "Sommerfavoritt", står det i tittelen. Feil. Dette er en helårsfavoritt, min "fredagstaco". Men smaker spesielt fantastisk på en solskinnskveld på hytta sammen med ett (ha, ha!) glass kald, tørr hvitvin.
Og selve cluet: godt med revet parmesan og litt revet limeskall på toppen!

Ingredienser pr. person:
  • ca 125 g spaghetti eller linguini
  • ca 8 rensede rå scampi
  • 2-3 finhakkede friske tomater
  • 1 fedd knust, finhakket hvitløk
  • litt fersk, finhakket, rød chili
  • en god skvett hvitvin
  • en god skvett kraft kokt på rekeskall (se under)
  • extra virgin olivenolje
  • revet parmesan
  • revet limeskall.

    Gjør slik: Mens pastaen koker, brunes scampien raskt på høy varme i en stekepanne. Legg scampien til side, og ha tomatene i stekepannen sammen med hvitløk, chili, hvitvin og rekekraft. La det surre til sausen er passe tykk (NB bruk ikke salt hvis du har rekekraft). Bland inn den kokte pastaen og scampiene. Serveres med rikelig revet parmesan på toppen, pluss en skvett olivenolje og litt revet limeskall.

    TIPS: Hvem har rekekraft på hytta?! spør vel du nå. Vel, jeg har. Hver gang du har renset reker, ha skallene i en kjele og hell på vann slik at det dekker akkurat. Kokes i 20 minutter. Siles godt. Hell kraften tilbake i kjelen, sett på full varme og reduser kraften til halvparten. Avkjøl og frys ned i porsjoner, så har du noe som virkelig piffer opp en skalldyrpasta, -risotto, -saus eller -suppe. NB husk at kraften er salt!

    Oppskriften kan gjøres enklere til hyttebruk. Second best, men lov: 
    Både rekekraft og/eller hvitvin kan droppes. Bruk da litt salt og/eller limesaft og eventuelt litt av kokevannet fra pastaen. Rå scampi kan erstattes med kokte, rensede fra frysedisken (f.eks fra Fiskemannens "Folkets sommerfavoritter" på Kiwi).Tomatene kan erstattes med hermetiske, chilien kan erstattes med kajenne eller tabasco. Sitronskall kan erstatte lime. Fortsatt godt, men som sagt, bare nest best.

Blåklokkevikua


SÅNN VIL JEG HA DET: Og sånn er det jo faktisk noen steder, for dette er fra hyttetomta.

Blodslit og blomstereng

28. juli 2012. Da jeg overtok hytta sommeren for tre år siden, var det lyng, lyng og atter lyng på hele tomta: Blåbær-, tyttebær- og ikke minst røsslyng, som overtok mer og mer. Fint med lyng, men jeg vil ha blomstereng! Litt, i hvert fall. Så jeg har luket lyng. Et blodslit. Svære røsslyngjævler. Og nå har jeg plantet sommerblomster. Røsket dem opp med rota langs veien og stappet dem ned i jorda på passende steder rundt hytta. Prestekrager og blåklokker, først og fremst. Vil de overleve? Og klarer jeg å holde lyngen unna?

NYPLANTEDE BLÅKLOKKER: Ser lovende ut.



Taperens hyttesnop

Fortsatt uåpnet
Ikke bare til reven

Flere gode forsetter

13. juli 2012. Jeg pakker til ny hyttetur. Kjølebagen fylles med matvarer. Denne gangen må jeg prøve å komme gjennom dagene uten å gå opp ti kilo. Tortillachips eller ikke tortillachips, det er spørsmålet. Tony Soprano og Harry Hole er ikke de beste helseforbildene, og pølsene jeg kjøper til reven... vel, alt blir ikke spist av reven, for å si det slik.
Men sånne små knaskegulrøtter er jo gode... Jeg kjøpte er sånn pose forrige gang jeg dro på hytta. Jeg tar med meg samme pose opp igjen nå, faktisk. Fortsatt uåpnet. Jeg hadde samme ambisjoner da også. Here we go again, miss Sophie.


 

Du kan jo tro det

Drømmekropp i sikte
10. juli 2012. Ettersom jeg raskt flyktet hjem på grunn av øsregnet forrige uke, planlegger jeg nå et nytt hytteforsøk. Og siden været er spådd å bli like elendig, må det legges planer for fysisk aktivitet. Snop og rødvin kombinert med sofaliv setter voldsom fart på forfallet, derfor har jeg gått til anskaffelse av en treningsmatte. På den kan jeg gjøre pushups og situps og denslags. Slik skal jeg få drømmekroppen, har jeg lest i Dagbladet. Matten har stått lenge i skapet på soverommet. Men som dere ser på bildet, er den nå blitt flyttet ut i stua, og står pent utenfor soveromsdøra. Der har den stått en stund. Og der står den og venter på meg når jeg ankommer hytta igjen. Nå skal den brukes!


Gærne damer




PÅ PEISHYLLA: Nå må det snart være nok.

Kvist, stein og stubbe

10. juli 2012. Det er ikke til å komme fra at en del damer er ganske gale etter ting og tang og nips og naps til heim og hytte. Telysholdere og lyslykter, for eksempel. Jeg må innrømme at jeg ikke er upåvirket av farsotten, og merker at det til tider går litt ut over lommeboka og vettet når jeg snoker i enkelte interiørbutikker. For eksempel Soria Moria som ligger i Norefjellsporten, "senteret" på Noresund. Steinen og stubben stammer derfra. Steinene uten lys har jeg funnet på tur. Passer fint på skiferen over peisen, synes jeg. Helt naturlig alt sammen. Eller? Er ikke 100% sikker på furustammen... Ellers er jeg blitt flink til ikke å kjøpe flere sånne greier nå . Men det måtte bli én til: Den av horn (under). Men nå er det slutt! (ha, ha)


EN TIL: Sist innkjøpte til høyre













Regn, rødvin, Tony og Harry

TØFFE KARER: Glad jeg ikke kjenner dem i virkeligheten

Trøst når det øser ned

8. juli 2012. Sukk. Jeg rakk så vidt noen solstråler på verandaen torsdag kveld. Så var det slutt. Overskyet fredag. Greit nok. Brukte mye krefter på å frisere hogstfeltet ved siden av. Dra svære greiner og samle i hauger, grave vei for bekken som ikke vet hvor den skal gjøre av seg lenger, grave fram igjen gamle, mosekledde grunnmurer og steingjerder -- restene av en eller flere plasser som en gang har ligget her. Snart er hogstfeltet omskapt til de hengende hager midt i skauen, med brusende bekker og grønne gressmatter med frodige sommerblomster -- og hissige knott. I mengder. Så kom regnet. Og i følge yr.no er det kommet for å bli. Så jeg dro hjem. Men du verden så mye kos jeg rakk med Harry og Tony! Harry Hole og Tony Soprano, dersom noen trenger presisering. Er godt i gang med fjerde Sopranos-dvd, og kom meg nesten gjennom Frelseren -- av Jo Nesbø i toppform. Tar siste innspurt nå i kveld. Men det blir uten rødvin.



Væskebalanse


Holder dette?

Ferieklar

5. juli 2012. Endelig sommerferie! Men siden det er spådd drittvær med regn hele neste uke, er jeg allerede klar for lynrask og framskyndet hyttetur med mulighet for rask retur når regnværet setter inn. Men selv om himmelen har vært/er/skal bli generøs med vannforsyningen, må jeg selv sørge for å vedlikeholde min egen væskebalanse. På bildet sees tre plastbeholdere: To med ferskvann og en med gin. Tonic og isbiter på hytta. Lime medbringes. I tillegg kommer jeg til å ty til en gjenoppdaget, rød gammel klassiker, portugisiske Periquita. Alltid safe. Og er det hvitvinsvær, er en god soave også safe. Prà er bra soave for pengene. Og er det stemning for sprudlevann -- og det er det alltid -- er jo en frisk prosecco mye spruddel uten at man trenger å tømme lommeboka. F.eks. Valdobbiadene superiore. Holder dette for en helg, mon tro? Tror det!!


Pølsefest i skogen


Glad i pølse

Min nye hyttevenn


17. juni 2012. Det har vært pølsefest i skogen denne uka! Jeg har lagt ut pølsebiter til reven flere ganger. Og borte blir bitene. Hvem andre kan det være, enn min nye hyttevenn, Mikkel, som jeg til min store begeistring fikk besøk av sist jeg var på hytta? Minst like nysgjerrig som meg selv. Den flotte, røde vinterpelsen var erstattet av noe rart og møllspist noe, men ufattelig søt var han. Se selv!
Lurer på dette med pelsen. Var han midt i "fellinga", eller er det slik han ser ut i sommerhalvåret? Håper å se ham igjen. Rød og fin, eller like pjusk i pelsen, spiller ingen rolle. Jeg vil se tunreven min! Han er jo der! Han spiser jo pølse!