søndag 23. september 2012

Pappas skigenser

Med matchende, grått saueteppe fra Princess.
 
 

Redesign med gode minner

Som nygift i 1950 strikket min mamma en skigenser til min pappa. Den skulle være en overraskelse til jul, så hun kunne bare strikke når han ikke var hjemme, og hun kunne heller ikke la ham prøve den underveis. Resultatet ble en flott skigenser som var for liten.
 
 
Ca 20 år senere ble den sydd inn til meg, og gjort kort og fin etter datidens mote. Jeg syntes den var kjempefin til mine lilla, cordfløyel slengbukser og brune, semskede tresko med frynser. Muligens hadde genseren vært brukt av min bror i mellomtiden. Heldigvis tok jeg vare på den, og nylig fikk pappas skigenser nytt liv som hyttepute og tevarmer. Redesign, kalles det nå.
 

Mens puten er laget av bolen på genseren, er tevarmeren sydd sammen av ermene. Den er sydd utenpå en annen tevarmer, og isolerer derfor dobbelt. Og så tar den seg strålende ut mot den nymalte, hvite peismuren.

Finere hyttepute og tevarmer skal man lete lenge etter, mener nå jeg. Et hyggelig minne om pappa er de jo også - selv om han aldri brukte genseren.





søndag 16. september 2012

Sopp på hjernen

Årets nykommer: Piggsopp

Stadig klokere

Det sies at for å holde hjernen i form og alzheimeren unna, skal man lære seg noe nytt. Hvor ofte, vet jeg ikke riktig. Kanskje noe hver dag. Så da holder det nok ikke å lære seg en ny sopp i året. Men alle monner drar, tenker jeg. Uansett, jeg har i hvertfall lært meg en ny sopp i år: Hvit piggsopp.
 
Det er bare å slå fast at kantarellen
har fått en konkurrent!
Det var ikke mange piggsoppene jeg fant,
men de ble nennsomt renset og stekt pent
i smør og rakk akkurat til en skive ristet loff.
Nnnnnydelig.
 

Det var i fjor det begynte. Jeg kom over noen små kantareller langs stien, og kantareller kjenner man jo igjen. Det vil si, det tok to dager før jeg våget spise dem. Jeg har jo aldri plukket en eneste sopp uten en soppkjenner ved min side. Og hvor ofte har det skjedd? En gang? To ganger? Så, dagen etter, oppdaget jeg en stor koloni fåresopp like ved hytta. Jeg hadde sett fåresopp èn gang i mitt liv, det var da jeg var 18. Nå kjente jeg dem igjen. Hjernen fungerer faktisk! Og med favnen full av fåresopp snublet jeg over et prakteksemplar av noe jeg mente var en velvoksen steinsopp.
 
Dermed var det fram med soppbøkene. Grundige studier. Hjernefôr for flere uker. Jeg måtte være 110% sikker. Og det ble jeg. Til min store tilfredshet. Det ble flere fortreffelige pastaretter med fersk sopp, dessuten forvelling og frysing og enda flere soppretter utover høsten.
 
Nå har jeg fått blod på tann - eller snarere sopp på hjernen. Jeg vil lære mer! Herregud, det finnes de herligste godsaker rett utenfor hyttedøra, det handler bare å lære seg å kjenne dem igjen!
 
Nå kan jeg fire spiselige sopper. Det tilsvarer vel fire hjerneceller.
Jeg gleder meg allerede til neste sensommer, da blir det en hjernecelle til.
 
 
 
 

torsdag 13. september 2012

Bærtur med vellykket avslutning

Superenkelt og supergodt
 

Tilslørte skogspiker à la ostekake

Inspirert av to klassiske favoritter, ostekake og tilslørte bondepiker, laget jeg denne deilige desserten etter en skogstur med bærplukking tidligere i sommer. Litt i seneste laget kanskje, å foreslå hyttedessert med selvplukkede bringebær og markjordbær nå, men denne desserten kan sikkert lages med tyttebær også, som jo endelig er modne. Bruk da litt mer sukker. Jeg vil også tro at dette blir en kjempegod multedessert!

Ingredienser til 2 personer:

2 dl knuste, søte havrekjeks
1 ss sukker
1 ss meierismør
revet skall av 1/2 sitron

1 dl Snøfrisk (evt.Philadelphia light)
1 dl lettrømme (evt. ekstra lett)
1 ss melis
1 ss sitronsaft

2 dl villbringebær og markjordbær
1 ss sukker
Noen ekstra bær til pynt

Stek den knuste havrekjeksen lett i smør. Riv i litt sitronskall. Avkjøles.
Rør sammen Snøfrisk, rømme, melis og sitronsaft til en jevn krem.
Rør bærene lett med sukker.
Legges lagvis i et pent glass: Knust kjeks, ostekrem, rørte bær, kjeks, ostekrem, rørte bær. Legg noen hele, pene bær på toppen.

 
Har du ikke egnede glass på hytta, er dette en nødløsning: En liten tallerken/skål servert slik!
Godt det også!

mandag 10. september 2012

Siste sommerdag

De siste, varmende solstrålene nytes.
 

Solstoler i siste liten

Egentlig burde jeg skrive om at jeg har skrapt og pusset og grunnet vinduskarmer (med sprosser!), og beiset trappa og verandaen og litt vegg, men det gjør jeg ikke, for jeg vil heller skrive om den deilige sommerdagen jeg fikk på fredag. Den siste i år. For nå er det høst.



Endelig kunne jeg ta de nye solstolene i bruk! De gamle, hvite plaststolene knakk sammen av ren elde i løpet av sommeren. Dermed var det bare å løpe til Plantasjen der det var salg. Og der fant jeg disse knall røde, cruiseaktige stolene som noen muligens vil mene ikke passer til ei brunbeiset hytte i skogen. Ikke enig! Pris kr. 275 pr. stk. Jeg er meget fornøyd!


Og med disse kjekke sidebordene til kr 55,93 pr. stk., var velværet på topp. Så lenge det varte. Så kom tåka og regnet. Men høsten er årets beste tid, og jeg ser frem til mange fine hyttedager i september og oktober - men kanskje ikke i solstolen.