mandag 27. mai 2013

Hektiske dager

Leieboerne er på plass

En velkommen leieboer

Jeg blir så glad, jeg blir så glad når alle de tre fuglekassene er tatt i bruk! Etter en sen, kald vår og en treg start på familielivet, er mine fjærkledde leieboere på plass og vel etablert i hvert sitt hjem.

Et kjøttmeispar har våget å slå seg til i denne lealause kassen som er sikret med grønn rem fra Jernia. Fuglekassen ligger bare få meter fra hytta, og de to meisene ergret seg nok ikke så rent lite over valg av bolig da dama dukket opp på verandaen og satte seg til for å glane på dem. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Og så kommer hun. Dama. Men ergrelsen skulle ikke vare lenge, for med dama følger det mat! Mengder av solsikkefrø og saftige meiseboller!  


Meisefar hogger innpå

I de andre to kassene har det ikke uventet flyttet inn svart-hvite fluesnappere. De er gamle kjenninger i fuglekassene på Lidstua. Det er fascinerende å tenke på at de kommer flygende helt fra tropiske Afrika til akkurat disse kassene utenfor ei ubetydelig hytte i ei ubetydelig li i en ubetydelig kommune (unnskyld Krødsherad!). Her vil dei leva og her vil dei bu. I en kasse på en furu utenfor Lidstua.


Tatt på lang avstand, men vi ser deg!

Uten å virke for fordomsfull, vil jeg antyde at det kan være i Afrika at fluesnapperhannen har plukket opp uvanen med flerkoneri. Mens hunnen er grå og brun, er hannen er en elegant herremann i svart og hvitt som flørter hemningsløst med andre enn sin kone. Og ikke bare flørter, det hender han setter barn på dem også. Men andrekonen må pent oppdra sine små alene.

Det var kanskje et utslag av forvirring mht familie og bosted som gjorde at snapper'n på bildet under prøvde seg på boligen til kjøttmeisene. Det har vært litt forviklinger her. Dramatiske øyeblikk. Fluesnapperne er ganske frampå. Men meisene gikk av med seieren, noe jeg av en eller annen grunn setter pris på.

Her har fluesnapper-far gitt opp å bryte seg inn til meisene.


Kanskje liker jeg kjøttmeisen bedre fordi de er trofaste og ordentlige. De er ikke bare trofaste mot hverandre, men de er også trofaste gjester på fuglebrettet mitt, året rundt. Slik blir vi bedre kjent, liksom. Fluesnapperen derimot, ser jeg bare fra avstand og bare om sommeren. De bryr seg ikke om solsikkefrø. De er ute og snapper fluer, de.


Jonsknuten og Blefjell i det fjerne

Ingen fugler på dette bildet som er tatt fra min plass på verandaen. Men luften er fylt av fuglesang! Og mellom vårgrønne trær er det hektisk aktivitet og utrettelig jakt etter reirmaterialer. Da jeg forlot hytta et øyeblikk - med vidåpen dør - fant en liten granmeis veien helt inn til en sofapute fra Slettvoll der den ivrig satt nappet til seg den fineste, hvite ull. Kun det beste for "mine" fugler!


lørdag 18. mai 2013

Søttnemai i skogen

Hurraaaaa !

Ensomt flagg i skogen

Jeg tror jeg har sagt en gang at hytta mi er søttnemaifri sone. Det er selvsagt ikke tilfelle. Om jeg så er det eneste mennesket på kilometers avstand (som faktisk nesten er tilfelle noen ganger), settes flagget ut. Til glede for meg, småfuglene, reven og måren.

Nå også ekornet. Jeg kan føye ham til lista over mine hyttevenner. På selveste nasjonaldagen våget han seg helt opp på verandaen for å spise solsikkefrø som hadde falt ned fra fuglebrettet. Litt ekstra på 17. mai skal selv et lite ekorn ha!

Her er'n.


Selv om dyrelivet, og ikke minst fuglelivet, har tatt seg voldsomt opp siden forrige besøk, lokket også innelivet med TV, Karen Marie Ellefsen, 17. maitog og kongefamilien på slottsbalkongen. Hva slags hatt har Mette-Marit i år, tro? Gjentar hun luesuksessen fra i fjor?


Skikkelig feiring.


Som dere ser, var serveringen nøktern. Saken er at jeg dro ikke til hytta for å feire nasjonaldagen først og fremst, men for å male stoler. Da trenger man en pust i bakken og noe å styrke seg på. Bananer, kaffe og Solo gjør susen. Jeg hadde klementiner også, men det synes ikke på bildet. Og jeg kan love dere at korpsmusikk fra TV'en gjør sitt for å få opp arbeidslysten. Jeg fikk faktisk gjort ganske mye.


Alle på plass.

Mette-Marit skuffet litt i hatteveien i år. Men ingen kan ikke ha like stor suksess hver gang. Egentlig rakk jeg knapt å se verken henne eller de andre på balkongen, jeg hold tross alt på med å male, så det er godt jeg har dette bildet. 

Forøvrig er de kongelig godt representert på do. Det skal dere få se en annen gang!


Navnet er Nøtte


søndag 5. mai 2013

Hvor er fuglene?

Våren utsatt

Dette våknet jeg opp til lørdag morgen. Som dere ser, er det noe på bildet som ikke burde være der. Samtidig er det noe som burde vært der, som ikke er der. Hva da?
 
Lørdag 4. mai 2013 kl.08.00

Fugler! Fuglekvitter! Yrende fugleliv! Flittige fugleforeldre i hektisk aktivitet, til og fra fuglekassene, bygging av reir, mating av unger.
Men her er det tyst. 

Fortsatt ledig bolig

Ingen har flyttet inn  fuglekassene. Tomme alle tre. Triste greier.
Men fugler følger antakelig ikke kalenderen når de stifter familie. Fuglemor: "Nå er det 26. april, nå må vi bare gjøre det vi må og lage unger". Fuglefar: "Jippi, la oss sette i gang". Nei, de ser vel heller an temperaturen. Og den har helt klart ikke vært særlig barnevennlig denne våren. Fugleforeldre har tydeligvis mer kontroll over familieplanleggingen enn vi mennesker. 

Men jeg lurer litt på de svart-hvite fluesnapperne. De har jo overvintret i Afrika et sted, og pleier å ankomme rundt 1. mai. I fjor inntok de fuglekassene nøyaktig 1. mai. Men i år har de ennå ikke vist seg. Hvordan vet de at det er så kaldt i Norge at de utsetter reisen? Mottar de værvarsel et sted over Kontinentet?


Ikke en levende fugl i sikte

Som dere ser er det ikke særlig hektisk på fuglebrettet heller. Joda, noen besøk har det vært. Solsikkefrøene i "villfuglblandingen" går først. En granmeis er innom i ny og ne. En kjøttmeis lander på meisebollen nå og da. Men i fjor var det kamp om plassen her på denne tiden.
I vårgrønne omgivelser!

Jeg venter spent. Skal opp på hytta igjen om få dager, og håper fuglekassene har fått leieboere. Da jeg forlot hytta, var sola kommet fram. Det var ganske vårlig, faktisk. Med mye fuglekvitter! Det er håp!