søndag 20. oktober 2013

...men ingen trost i taklampa

   

Fugl ute, fugl inne...

...fugl i hjertet, fugl i sinnet. Før var jeg aldri interessert i småfugler. Som barn elsket jeg dyreprogrammer på TV, men ble alltid skuffet når temaet var disse småfuglene. Kjeeedelig. Ørner var spennende, men ikke spurver og meiser og sånt.
   Jeg tror interessen begynte da katten min, Sokrates, døde - altså vinteren 2001. Da kunne fuglene sette seg på brettet på verandaen uten fare for bli kattemat. Sokrates var riktignok innekatt, men det visste jo ikke fuglene. De så ham sittende i vinduskarmen og breke. Ja, han brekte når han så en fugl - et varsel om at der ute befant det seg et potensielt drapsoffer. Men han fikk aldri sjansen til å drepe en eneste fugl, min stakkars pus.
  Helt siden han ble borte har jeg hatt fuglebrett hjemme. Og selvfølgelig på hytta, straks jeg overtok den. Og når man har hyppig besøk på fuglebrettet, stiger interessen for disse skapningene og deres gjøren og laden. 

Dette bærer hytteinteriøret preg av. Her skal jeg vise frem diverse fugleting og -tang inne i hytta:


To steinfugler holder varmen på skiferen rundt peisen.


Søt pip-pip på fin boks som jeg har fått i gave. Matboks egentlig, men jeg bruker den til sysaker.


Metallfugl med kaffepose fra Kautokeino.
"Rusten" fugl vokter hyttetemperaturen.





















To tunge jernfugler er gode å ha til å sette oppå aviser og blader når det blåser på verandaen.



Plast-pip-pip med fløyte og eget hus tar vare på hyttenøkkelen. 


Praktisk i plast. Den nederste passer på to drikkeøser av kork kjøpt i Portugal.






Begge soverommene har slike knagger.



"Osteklokke" med fugl på toppen og skatter inni.


Det er plass til en close-up av "skattene": Til venstre en fin, mystisk fuglefjær, en liten bikube fra redskapsboden, en gammel dukkesko som dukket opp da jeg gravde i jorda utenfor hytta, en liten bambi jeg elsket som liten, og to polerte elgtenner.


Ikea-brett på kjøkkenet.


Fugleservietter fra Ikea og kalender meg fuglemotiv som jeg har fått i gave.


Også GJØKURET, selvfølgelig.




Ute har jeg både levende og ikke fullt så levende fugler.

tirsdag 15. oktober 2013

Oktober i langsomt tempo

SKOG-KOS: Et fint sted.

Høstkos

Hva er vel mer velgjørende enn en hel uke på hytta i oktobersol? Spesielt når formen er borte og man trenger å finne den igjen.
Jeg har unnet meg langsomme morgener og rolige turer, og har ikke løftet en praktisk finger. Hammer og malerkost har fått ligge heeeelt i fred. Men turskoene har fått noen beherskede utfordringer. Ingen svette marsjer oppover skogsveiene, men bedagelig rusling på små stier.
Spesielt liker jeg en fin sti som går gjennom et nydelig, åpent område inne i skogen (bildet over). Et fint sted å sette seg ned noen minutter.
Som dere ser under, er det ikke noe spesielt med stien min. En sti som utallige andre stier. 

Men jeg kan forsikre dere at den er god å gå.






Dette har vært en høstkoseuke. Jeg har levd ut selve høstkos-klisjeen: Sammenkrøpet i sofaen med pledd, tekopp, fyr på peisen og en god bok. Jeg presterte til og med å lage kakao.
Og ja, det ble noen glass rødvin også. Til og med litt hvitt:

BOK-KOS: Jeg ser ikke bare TV, jeg leser en bok i ny og ne også

Selv om oktobersola skinte, var det blitt ganske kaldt ute, og hver morgen var det iskaldt i hytta når jeg våknet. Deilig. For da hadde jeg en god grunn til å fyre i peisen!
For å oppnå den ultimate høstkosen også om morgenen, hendte det at jeg tok med den varme dynen over i sofaen og inntok kaffe og frokost der, foran peisen. Og TVen! Fælt å si det selvfølgelig, men jeg innrømmer at lørdag morgen og formiddag ble mange timer ble tilbragt i horisontalen foran TVen. Da vises nemlig alle ukas episoder av Masterchef Australia på TLC - den beste av alle "masterchef"-seriene. Ikke noe flaut kjendisvås, men superdyktige amatører. En god morgen. Og helt lov når man ikke er helt frisk.

MORGEN-TV-KOS: Her er det Amina som tilbereder andebryst.

Men jeg lå ikke under dynen hele tiden, altså. Jeg kom meg da opp etter hvert.
Man må jo ha lunsj.
Så utrolig deilig det er å gjøre ingenting, når man trenger å gjøre ingenting!

Men siste høstferiedag måtte mitt trege legeme til pers og gjøre noen vinterforberedelser. 
Alt som ikke tåler å fryse, måtte tas med hjem, og sisternen måtte tømmes for vann.

Fra nå av må jeg ha med meg alt vann jeg trenger - med mindre det er kommet snø jeg kan smelte eller det fortsatt renner vann i bekken. Noe skal man jo vaske opp i.
Heldigvis finnes annet å drikke enn vann.
Gleder meg allerede til en kort novembertur!

Sees snart, kjære lille hytta mi!