søndag 23. februar 2014

A woman's gotta do what a woman's gotta do

Måke-selfie med duggete mobil. Snøveggen bak.


"Vinterferie", sa du?


Årets første hyttetur! Slutten av februar, lengre dager, sol meldt på Yr. Rødvin og snop i sekken. Tørr bjørkeved i vedkurven. OL på TV. En god bok.
"Vinterferie"? Å, nei du. Øverst på timeplanen sto måking av hyttetak. Det ante meg hva som var i vente: snø og atter snø. Spørsmålet var: Ville jeg overhodet finne hytta?

Der er den!

Men ille var det tross alt ikke. Det var "bare" å grave seg en sti - ca én meter dyp - bære vann og matvarer og ryggsekk fra bilen på tungt føre, bruke alle krefter på å få opp døra som snøberget hadde sørget for å låse godt, sette på varmen, vente fem timer på brukbar temperatur - og ikke minst fyre opp i peisen.
Jeg var allerede utslitt og kunne nesten ikke vente med å pakke meg inne i et mykt ullteppe og kose meg foran de velgjørende flammene.
Taket kunne vente til i morgen.
Men to meter snø på toppen av pipa gir ikke mye hyttekos. Det ble raskt ganske utrivelig i stua. Røykvarsleren derimot, hadde the time of his life.

Det var tid for første måkeøkt.

Peiskos i vente!


En kjapp tur opp på taket for å grave fram pipa tok en time. Eller ble det to?
Da ble jeg i hvert fall varm nok til å takle innetemperaturen som i mellomtiden hadde steget til fem grader. 


Dagen etter var tiden inne for andre måkeøkt. Grave, kaste, grave kaste, grave kaste. Fortsatt et endeløst hav igjen. Til sammen fem og en halv time intensiv jobbing med spaden. Hvor mange kalorier blir det? Tusenvis! Gjett om tortillachipsene og rødvinen skulle smake når jobben var gjort!


Nesten to meter hardpakket snøvegg.

Men da sola begynte å forsvinne bak Åskollen og den nesten to meter høye snøveggen jeg jobbet med ble farget lys rosa, merket jeg et snev av panikk. Halvmåket hyttetak er ikke bra, har man jo lært. Skjev fordeling av vekt kan gjøre store skader. Jeg jobbet som en gal, tok toppen av berget for å minske vekten, i det minste. Til slutt betraktet jeg meg som nesten ferdig. Det var nok dårlig lys på dette tidspunktet. Kun litt kosmetisk finmåking i morgen! Bra jobba, Inger!
Tilbake foran peisen var jeg så sliten av hverken rødvin eller tortillachips smakte noe særlig.

 
Fikk stå i fred - nesten.

Det hører med til historien at tredje måkeøkt - "finjusteringen" - ble til to og en halv times beinhard jobbing. 
Fjerde måkeøkt tok bare en drøy time.

Neste år betaler jeg noen for jobben.