fredag 25. april 2014

Vårrengjøring del 2

Fuglekasse 1 er ryddet og klar for innflytting.

 

Kjøttmeisens innredningsstil avslørt


Vårens vakreste eventyr er herved innledet: Fuglekassene er renset, fjorårets reder er fjernet - det er atter en gang visningssesong for nye leieboere.
En kjøttmeis har allerede vært innom og kikket, og så riktig fornøyd ut. Kanskje det var den som bodde her i fjor sammen med sin kjære? Uansett må de to meisene belage seg på å måtte krangle med fluesnapperne om leieavtalen. De frekke fluesnapperne har det med å flytte inn selv om det allerede bor noen der. Da blir det kamp! I fjor vant meisene.
Hvem vinner i år? Vi får se.


I fjor: Meisemor eller meisefar mater ungene sine.


Men hvordan er egentlig meiseparets innredningsstil? Det har du nok ofte lurt på.
Årets vårrengjøring gir svar: Maksimalistisk, mykt og skogs-chic. Mose er deres foretrukne materiale, med dunhvitt som aksentfarge. Kanskje er det rett og slett dun, men det kan like gjerne være fyllet i stolputene på verandaen... 
Men det skal det bli en slutt på!

Myk mose for de små.


Fuglekasse 2 ble i fjor bebodd av en svart-hvit fluesnapperfamilie med mange sultne små.  Året før bodde det blåmeiser her. Samme tre, men en annen kasse - uten hakkespettbeskyttelse rundt inngangen. Resultat: Alle ungene ble tatt av hakkespetten. Noen små, blå fjær i kassen da den ble renset våren etter, vitnet om tragedien. 
Det skal ikke gjenta seg!



Fuglekasse 2 har også fått hakkespettbeskyttelse.


Heldig som jeg var, ble jeg nærgående vitne til de modige små fluesnapperungenes første flytur i fjor. Det var sikkert skummelt nok i seg selv å skulle kaste seg ut av den trygge kassen og ut i løse lufta, og det ble ikke mindre skummelt av at jeg sto rett under! Utrolig tøffe, var de.


I fjor: Modig fluesnapperunge sekundet før første flytur.


Årets vårrengjøring avslører at fluesnapperfamilien har en helt annen innredningsstil enn kjøttmeisnaboene. Mykt og relativt maksimalistisk her også, men med et helt annet materialvalg i heimen. Tørre blader skaper en annen stemning og stil. Et mer moderne uttrykk. Men gjør nok samme nytten.


På dette underlaget vokste de opp.



Fuglekasse 3 har lang historie på Lidstua. Den gamle, råtne fuglekassen ble skiftet ut med en ny, svenskbygd, rød stuga for noen år siden. Men jeg tror det er den samme svart-hvite fluesnapper-familien som har bodd her i alle år.
Det vil si - hvis det er samme familie, må det utvilsomt ha vært noen generasjonsskifter løpet av årene. 


Fuglekasse 3 venter på sine faste leieboere


Fluesnapperne kommer fra Afrika til akkurat denne kassen hver eneste vår, igjen og igjen. 
På bildet under sees fluesnapperpappa mens han mater sine sultne små. Han er flink med ungene, det skal han ha, men han er utro mot kjerringa!



I fjor: Fluesnapper-pappa i aksjon. Snart er han her igjen!

Disse fluesnapperne har beholdt sin personlige innredningstil. Familien har nemlig hatt samme sparsommelige (late?) innredning i de tre årene jeg har renset boligen deres - en stil som avviker betydelig fra artsfrendene i den svarte kassen. Den røde stugan er innredet utpreget minimalistisk. Her ligger bare et par-tre tørre blader igjen når kassen ryddes om våren. For noen betyr visst stil mer enn komfort.

Men unger ska'rem ha! Hvert eneste år. Og nå er de snart i gang igjen. Velkommen skal de være!




søndag 20. april 2014

Vårrengjøring del 1

Skyggeselfie med kost og vide joggebukser.

 

 Tilbake på taket

Så er jeg her igjen. På taket. Denne gang i herlig vårsol en vakker påskemorgenformiddag. Sist jeg var her, var det for å måke snø. Jommen sa jeg "måke". Et mareritt av spading og kasting, spading og kasting. Nå skal det bare kostes barnåler og takrennene skal renses. Barnemat.

 
Sist så det slik ut




Nå ser det sånn ut

Før, da min mamma og pappa hadde ansvaret for hytta og jeg bare snyltet, tenkte jeg at jeg aldri hadde giddet å drive med alt dette vedlikeholdet som en hytte krever. Alltid holdt de på med noe: En vegg som skulle beises, et vindu som skulle kittes og males, en trapp som skulle snekres. Selv gjorde jeg aldri noe.

Men nå, når hytta er min, er det noe helt annet. Jeg trives med å fikse og ordne (med unntak av takmåking). Det er jo en liten hytte. Et overkommelig prosjekt for ei oppfinnsom, middels sterk dame. Som aleneboer kan jeg både sy gardiner og snekre en trapp.

Fint her

Det er egentlig ganske fint her oppe på taket. Bedre utsikt og deilig, varm takpapp. Takpappen er nesten ny - rød og fin. En av disse uforutsette utgiftene som blakker deg i lange tider. Jeg hadde fint kunnet lagt meg litt neppå dette kostbare underlaget og kost meg i påskesola, om det ikke hadde vært for at jeg gruet meg til dette:


Litt ekkelt

Klatre ned igjen. Best å få det overstått. Det går alltid bra.

Men nede på bakken venter mer arbeid. Tar det senere. Det har vært en hard vinter med store snømengder, og det har gått hardt utover gamle furutrær. Når snøen har smeltet, skal jeg nok få forbrent noen kalorier. Tomta må ryddes, blant annet for slike:


Jeg får ta det som trening


Verre blir det med denne:


Må nok ha hjelp her.

Hvordan jeg skal bli kvitt dette, er jeg ikke sikker på... 
Selv om denne dama skryter av både å kunne sy gardiner og snekre en trapp, kommer jeg ikke langt hverken med synål eller hammer her. Må jeg likevel tilkalle et mannfolk?


lørdag 19. april 2014

Hvordan koke et egg


Finn to feil


Påskeaften har også en morgen. Egentlig er det ikke før i morgen det er påskemorgen, men frokost må man ha - spesielt på hytta. Og da slurver man ikke. Påskefrokostbordet er dekket. Med gulrutede påskebrikker. Tent påskelys. Påskeeggene er kokt. Påskekaffen snart klar.
Påskeperfekt? Nei, på dette bordet er det to feil. Det vil si, 2 X 2 feil.
Hvilke feil, kommer jeg tilbake til.

I likhet med svært mange andre nordmenn spiser jeg egg til frokost hver dag i påsken. Et godt, kokt egg slår egg og bacon, spør du meg. Og på selve Påskeaften skal det handle om egg - det vil si hvordan man koker et egg.


Ingen sak, sier du? Helt enig! Men av erfaring vet jeg at dette er noe mange finner svært vanskelig. Når fikk jeg sist et brukbart kokt egg når en annen har utført oppgaven? 
"Fem minutter", ber jeg.
Hvor vanskelig kan det være??
Så blir det hardkokt.

Min oppskrift er slik:
Kok opp vann.
Kok eggene fem minutter.

Til tross for denne ytterst enkle fremgangsmåte, finnes det utallige nettartikler som forklarer hvordan egg skal kokes. Her, for eksempel:

La oss ta det steg for steg: 
1. Kjøp egg. Burde være enkelt.
Kompliserende: Hva slags egg? Fra glade høner eller ulykkelige høner? Store egg, middelstore egg, hvite egg, brune egg?
Siden jeg er på hytta, har mitt valg falt på på lokale, økologiske egg. Hønene er etter sigende frittgående og glade, og som du ser, nyter eggene et fargerikt fellesskap:


Brune og hvite i perfekt harmoni


Fra Veiåker og Øderud gård.


2. Kok opp vann. Legg eggene forsiktig i.
Kompliserende: Eggene kan sprekke. Ett råd er å la eggene være romtempererte før de legges i vannet. Et annet er å prikke hull i den butte enden, der det er en liten luftlomme (som utvider seg ved oppvarming). Men det siste kan like gjerne skade skallet slik at det virker mot sin hensikt. Selv gjør jeg det aldri. Jeg hopper rett i det uten sikkerhetsforanstaltninger! Egg rett fra kjøleskapet! I ni av ti tilfeller går det bra.


Pass på klokka.

3. Ta tiden! Bruk et alarmur. Bedre enn å fikle med mobilen. Sekundene flyr. Fem minutter pleier å passe de fleste: Fast hvite og bløt plomme.
Kompliserende 1: Eggstørrelsen varierer. La dem koke litt lenger hvis de er ekstra store. 
Kompliserende 2: Om hytta di ligger høyt til fjells, må du også beregne litt ekstra koketid. Jo varmere vannet er, jo raskere blir egget ferdig. Men i høyden koker vannet ved lavere temperaturer enn 100 grader, hvilket betyr at det er umulig å varme vannet opp til 100°C. Derfor tar det lengre tid å koke egg på fjellet. 
Kompliserende 3: Flere eggespisere rundt hyttefrokostbordet og mange egg i liten eggekjele. Er det fler enn tre egg, kjøles vannet ned så mye at det tar litt tid før det koker opp igjen. Tidtakingen går i ball. En større kjele med ekstra mye vann, vil holde kokingen i gang.


Perfekt! Lett som bare det!

4. Spis! Og spis det med én gang!
Kompliserende: Her er det mange som tabber seg ut, og dette er feil nummer 1 på bildet øverst: Egget er plassert under en eggevarmer og står og venter! Synd og skam. Varmeprosessen fortsetter. Det blir hardt. Noen få minutter er nok, så er skaden skjedd.

Så til feil nummer 2: Bordet er dekket med vanlige teskjeer av stål. Det smaker mye bedre med eggeskje av plast.
Kompliserende: Den perfekte eggeskje skal visstnok være av perlemor. Men hvor får man tak i det? Og er eggeskjeer av perlemor forenelig med et enkelt, norsk hytteliv? 


Ordentlig eggeskje

Her var det veldig mye kompliserende. For hvorfor gjøre noe lett når det kan gjøres vanskelig?
Min oppskrift er fortsatt slik:

Kok opp vann.
Kok eggene fem minutter.


Det pleier å gå bra. 


Fine eggevarmere. Men bruk dem ikke til det - holde egg varme, altså.






torsdag 17. april 2014

Kyllingen kom først

Begrensningens kunst.

Litt gult ble kult

Jeg er ingen påskepynter. Julepynter, ja - så det holder! Men hver påske tenker jeg: "ikkeno' gult i mitt hus"! Det samme på hytta. Men så skjer det noe likevel...

Først sniker det seg inn en kylling. Deretter kommer egget. Kyllingen er den ene av to eggevarmere i filt som fulgte med et ukeblad forrige hyttepåske, og den må jo fylles med noe. Ja nettopp - et egg. Dermed er jeg i gang. 

Kyllingen må jo ha selskap, tenker jeg, og rasker med meg en liten potte påskeliljer fra Spar på Noresund. Sammen får de gule blomstene og den gule filtkyllingen plass på et hjørne av spisebordet. Nå får det holde. Men skal det være gult, bør det være tre ting. Blir bedre komposisjon av det. Det løser seg når jeg finner et gult stearinlys i en av kommodeskuffene.
Men klarer jeg å stanse der? Mere gult! Et Ikea-glass påtrykket gule ananaser - tiltenkt høye sommerdrinker - får jobben som påskevase, og i den setter jeg to kvister med små skudd. De blir forhåpentligvis lysegrønne i løpet av påsken. Nytt liv. Selve påskebudskapet, det. Er det noen sak.

Klarte jeg å gi meg der? Ja! Dette er dama som behersker begrensningens kunst (ha ha). Ikkeno' gult i hele resten av hytta. Men det skal bli eggefrokoster hver eneste morgen. Mer om dette spennende temaet ganske snart!