søndag 15. juni 2014

Jeg - en harmløs øksemorder


Med mat til sultne små. Neste forsyning venter i treet bak.

Travle tider

Endelig kom jeg meg på på hytta for å sjekke ståa. 
Fugl eller ikke fugl i fuglekassene, det var spørsmålet.
Livet er mer enn hytteliv - også for meg - og jeg rakk dessverre bare en noen dager rett før pinse, og det er fra denne turen jeg nå kan rapportere at alle fuglekassene er bebodd!
Helst skulle jeg vært på hytta hver uke i mai og juni, den travleste tiden for mine små, fjærkledte venner. Da rigger jeg meg til på den lille verandaen, med kaffe, kikkert og bok, og veksler mellom å lese og å følge med på idyll og drama i de tre fuglekassene foran meg.
Topp underholdning!


  
Frokost med diverse underholdning.


Tipper det er de samme parene som i fjor. I år som i fjor er kassene bebodd av henholdsvis svart-hvite fluesnappere, svart-hvite fluesnappere og kjøttmeis.

Jeg er mest glad i de siste. Meisene kjenner jeg liksom. De har jo vært her hele vinteren og har spist frø fra fuglebrettet og fett fra meisebollene. 
Fluesnapperne derimot, tilbringer vinteren i Afrika, og når de kommer hit, bryr de seg lite om fuglebrettet. De snapper jo fluer. Men de er velkomne for dét.


Meisene vente seg til mitt nærvær, og var lettere å fotografere.


Herr og fru kjøttmeis har dessuten har bosatt seg i kassen nærmest hytta, rett foran plassen der jeg sitter og glaner på dem.
De to nybakte småbarnsforeldrene ble nok ikke særlig glade da jeg dukket opp. Det er som å kjøpe det du tror er den ideelle familieboligen, med topp beliggenhet, fredelig og godt beskyttet, og akkurat da du har fått alt på plass og trives, så oppdager du en øksemorder i nabohuset.
Men deres åpenbare skepsis avtok heldigvis. De hadde egentlig ikke noe valg. Ungene måtte jo mates, og siden dama/øksemorderen ikke forsvant, var det bare å la det stå til. Heldigvis viste hun seg å være harmløs. Hun jaget til og med hakkspetten da den gjorde sine morderiske framstøt (meisene vet jo ikke at inngangen deres er beskyttet med hakkespettsikker plast). Det skumleste dama gjorde var å rette kameraet mot dem. Men det gikk bra det også.