lørdag 4. oktober 2014

Om mus og lemen

På liv og død

Lemenfelle

Jeg har reddet liv! 
Og jeg har tatt liv. Slik kan hyttehelgen oppsummeres.
Dere som leste forrige innlegg, lurer sikkert veldig: Funket klatrestokken? Reddet lemenene seg opp av dødscellen? Svaret er et jublende JA! I hvert fall er det bare døde smågnagere igjen i feristen nå.  
Ikke et pip å høre. Men på grusveien utenfor lå et par ganske nydøde lemen, så man kan jo spørre seg hva som var vitsen.
Men jeg tenker slik at det er bedre å dø i frihet!


Fri - men død. Eller omvendt.


Vi mennesker er rare. Redder liv det ene øyeblikket, tar liv det neste. Litt underlig i blant, som når vi vi engasjerer oss voldsomt for å redde en elg som har gått gjennom isen, bare for å skyte den straks elgjakta er i gang.
Men det er vel lidelsen vi ikke vil se. Rask, effektiv død blir noe annet. 
Og det er rask og effektiv død det skal handle om nå.

Lemen er på sett og vis en stor mus. Og hva gjør vi helst med mus? Vi dreper dem. 
I hvert fall hvis de er inne i huset. Eller i hytta.
Og der er de!
For det er ikke bare lemenår, det er museår også. Smågnagerår. I løpet av alle årene jeg har vært på hytta, har jeg bare sett mus to ganger. Litt muselort på do og i boden jeg må gjennom for å komme til do, har ikke bekymret meg. Men i år har jeg sett mus pile til og fra hytta stadig vekk. 
Ei frekk lita ei har til og med ved et par anledninger sittet ved siden av meg på verandaen og spist solsikkefrø som hadde falt ned fra fuglebrettet! Makan!

Men aller første tegn på stor museaktivitet var to delvis oppspiste doruller på do. Det var musemor som hadde forsynt seg med materiale til bolet sitt. 
Det viste seg snart at hun hadde forsynt seg andre steder også:


Gir god isolasjon.

Tursekken som hang høyt oppe på veggen i boden, inneholdt også mye godt byggemateriale. Grønt sitteunderlag, en liten papirrull og en snerten, rød isolasjonsdrakt til flaskevann gjorde susen. Et eller annet sted i/under hytta har et - eller flere - kull musunger blitt født og holdt seg varme i en rød-grønn, velisolert musebolig.
Bra jobba, musemor!

Må visst kjøpe et nytt.


Men mus skal man helst ikke ha. De kan begynne å gnage på elektriske ledninger og inventar. Den gamle musegiften som har stått her på hytta i årevis, tror jeg ikke funker lenger. Dessuten anbefales ikke gift, blant annet fordi det kan føre til at musene blir liggende og råtne og stinke inne i vegger og gulv. 
 
Musefelle er det som anbefales. Men tanken på å måtte løsne en mus fra en musefelle, bød meg imot.  
Ta i dem, liksom. Fikle med ei felle som kan smekke over fingrene mine. Dette gledet jeg meg IKKE til.
Men må man, så må man. En vanlig, gammeldags musefelle koster femten kroner eller noe sånt. En trebit med en fjærbelastet bøyle som slår seg over musa. Det finnes også flere andre varianter der man ikke trenger å ta i den døde musa. De koster ikke mye, heller. På nettet finnes anmeldelser av disse.

Men hvorfor betale 15 kroner når man kan betale 1500?!

For etter noe forskning på nettet, endte jeg opp med Rolls-Royce-utgaven av ei musefelle. Vet ikke helt hva som gikk av meg, men til slutt satt jeg der med en absurd dyr, amerikansk drapsmaskin med det beskrivende navnet Victor Multi-Kill.
Her skal det drepes!
 
"Victor" for seier.


En batteridrevet, elektrisk musefelle. Amerikanerne kan jo dette med elektriske henrettelser, så dette var lovende. Den anbefalte lokkematen er også av godt, amerikansk merke: peanøttsmør

Henrettelsen foregår slik: En liten klatt peanøttsmør plasseres inni drapskammeret øverst. På baksiden av kassen er det en liten trapp som lurer musa inn til de velduftende godsakene. Det er lurt med litt peanøttsmør på trappa også. Da blir innretningen uimotståelig for en sulten, liten tass. 
Inne i drapskammeret avlives den med støt, og ruller deretter ned i en liten uttrekksskuff (plass til ti!).
Peanøttsmøret inne i fella rekker den aldri spise. Døden inntreffer raskt og effektivt. Slik skal det være.
Når V-en for "Victory" blinker rødt, er det bare å trekke ut skuffen:


En søt liten tjukkas.

Multikiller'n ble plassert ved siden av do, inn mot veggen. Førstemann i fella var en liten tjukkas av en skogmus. 
Nytt forsøk på neste hyttetur. Ingen fangst. 
Skulle jeg likevel kjøpt 15-kronersfella?

Dette var for en måned siden. Men denne høstferien har vært langt mer effektiv. For samtidig som jeg hjalp lemen opp av ferist-fella høyere opp i lia, kverket jeg disse to yndige små i løpet av en natt:

To søte små. Tett omslynget.



En sånn "maskin" gjør det liksom litt mindre... virkelig? (jeg prøver å finne en psykolgisk forklaring for det vanvittige kjøpet). Musene ligger pent dandert, jeg slipper å ta i dem... Uansett må jeg SE dem. Men da jeg først våget åpne skuffen, ble jeg stående å stirre lenge og vel - rørt av synet av de to uskyldige små som jeg hadde lurt så grundig. 
Litt trist, nesten. 

Og mens jeg sitter her og skriver, har jeg oppdaget at at V-en blunker rødt igjen. På tide å sjekke nattens fangst!


Tre søte små. Peanøttsmøret har falt ned i kammeret også.

Tre
Hvor skal dette ende?
Hvis jeg blir på hytta én natt til, går det fire mus i fella da? Men jeg skal hjem i dag. Må nok ta en helg igjen snarest. 
Er jo nødt til å fange mange mus med multikiller'n for å få valuta for penga!




4 kommentarer:

  1. En strålende beskrivelse av empati, paradokser og praktisk hytteliv. ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Det blir nok ikke de siste drapene eller de siste redningaksjonene i løpet av mitt hytteliv!

      Slett
  2. Kanonbra skrevet !!
    Endelig fikk noe meg til å fnise høyt etter en ellers elendig start på dagen. Stå på !!

    Vibecke

    SvarSlett
  3. Takk skal du ha! Det skal bli spennende å se hvor mange småtasser jeg klarer å kverke ved neste hyttebesøk! Rapport følger!

    SvarSlett