mandag 25. mai 2015

Dødelig våpen 1, 2 og 3

 

Den store maurmassakren

Jeg gir meg ikke!
Men det gjør ikke de heller. 
Nå skal det handle om maur. Om hvordan drepe en maurtue. Eller ikke gjøre det.
Maur er tapre vesener. Jeg er et simpelt menneske. De liker sol og varme, og det gjør jeg også. 
Tua er overgrodd av lyng, og jeg har inngrodde vaner. Disse vanene omfatter blant annet et ønske om å ligge og sole meg akkurat der mauren har hovedstien sin. Rett ved siden av tua. Rett ved siden av hytta. 

Hvem kom først, jeg eller mauren? Det gjorde nok de. Men jeg er sterkest, og denne kampen skal 
jeg vinne. Eller?
Mauren er noen seige jævler, skal det vise seg. Respect!

 
FØR. En deilig dag i begynnelsen av mai. Solen skinner og det er godt å være maur. Enn så lenge!

La oss spole tilbake til de første dagene i mai. Jeg hadde tenkt på det lenge: Å fjerne den plagsomme maurtua. Det var ikke verdens største tue. Men hjemmet til hundre tusen individer eller noe sånt. En fascinerende liten verden. Mauren er dessuten nyttedyr som sprer plantefrø, sørger for sirkulasjon av næringsstoffer - og er selv viktig næring for mine kjære småfugler. Dessuten holder de visstnok hoggormen borte.

Sorry. Hjelper ikke. Tua skal bort!

Aner fred og ingen fare.


På nettet fant jeg mange råd. Jeg nevner i fleng: 
Bakepulver- og melisblanding. Fun Light. Tennveske (sett fyr på tua). Diesel. Parafin. Plumbo. Salmiakk. Karamell dyppet i white spirit (arbeidsmauren tar med forgiftet mat til dronningen). Kjempekinaputter kjøpt i Polen. Kokende vann. Forstyrr maurtua gjentatte ganger (vann, sparking etc) så de til slutt velger å flytte selv. Legg plast over tua om sommeren (uten sol, dør mauren). Grav opp tua en kald morgen (da er de for trege til å reagere, og kulden dreper dem).   

Forsøk 1: Fun Light


Dødelig våpen 1

Fun Light og maur gir mange treff på internett. Det skal være aspartamen (søtstoffet) som dreper dem. Noen hevder de har blitt kvitt maurtuer på denne måten, andre sier det ikke virker i det hele tatt. Men verd et forsøk. En bøtte fylt med vann og tre store flasker Fun Light med smakene appelsin og skogsbær ble nådeløst helt over maurtua.
Resultat? Kravle, kravle. 
Fortsatt yrende liv.
Skulle Fun Light'en vært ublandet?



Forsøk 2: Salmiakk.


Dødelig våpen 2

En halv bøtte vann iblandet en hel flaske salmiakk ble helt over tua. Selv holdt jeg på å krepere av dunsten.
Resultat? Kravle kravle. 
Yrende liv i tua.
Er det mulig?!

Boden ble endevendt i jakten på flere mulige dødbringende kjemikalier. White spirit? Malingrester? Lampeolje? 
Å spa opp en levende, bebodd tue full av rasende maur var uaktuelt. Tenk om hordene gikk til angrep?


Det var da den geniale tanken slo meg: Hva med å bruke et middel beregnet på å drepe maur?

Dødelig våpen 3



Forsøk 3: Maurmiddel.
Hadde til og med noe stående i boden. To fulle bøtter vann iblandet hver sin doble dose pulver ble helt over de stakkars maurene.
Da ble det dødt, gitt. 

Eller rettere sagt tomt. Ikke en maur i sikte - verken død eller levende.
Hadde de stukket av? Og hva med alle dem som ikke var hjemme da massakren fant sted? 

De skulle i hvert fall ikke ha noe hjem å komme tilbake til! Det var bare å begynne å grave og trille bort. 
Gravde og gravde. Fin, porøs jord. Alle de fine gangene de hadde bygget opp gjennom årtier - et helt samfunn og et lite økosystem for maur i samliv med andre kryp. Men slike tanker kan man ikke dvele ved hvis man ønsker å bedrive massedrap.
Sa jeg massedrap? Jeg så fortsatt ikke en eneste død maur.
Hvor var de?


Krateret. Intet tegn til liv.

Til slutt var det bare et krater igjen. På grunn av all lyngen som grodde over og inni tua, ble restene stående igjen inntil videre. På tide å dra hjem.

Tilbake to uker senere. Fint å komme på hytta og se at den plagsomme maurtua var borte. 
Endelig. Nå skal det bli fint på uteplassen min.

Så kikket jeg oppi krateret: Kravle, kravle. Et yrende liv. De var i ferd med å bygge opp tua igjen!
Makan!

En bøtte vann med den siste posen maurmiddel ble sporenstreks helt over. 
Dødt igjen. Det vil si tomt. Dette middelet er kanskje ikke beregnet på å drepe maur, men å holde dem unna? Men med innbyggerne borte, var det bare å røske opp lyng og grave opp de siste restene. Hullet ble fylt igjen og jorden jevnet ut. Sånn ja.

Resultat? Så snart sola kom fram: Kravle, kravle.
Om ikke et yrende liv, så i hvertfall liv.
Et solid angrep med sprayflaske med maurmiddel fikk de tapre, utholdende skapningene til å stikke nok en gang. 
Så måtte jeg reise hjem.


ETTER: Gravd opp, jevnet ut og sprayet.

Vel hjemme vet jeg at der oppe i lia under furutreet holder maurnaboene mine på med uforstyrret gjenoppbygging av tua si. Og her sitter jeg og pønsker ut neste angrep. Jeg må komme meg til et eller annet hageland og spørre etter neste dødelige våpen. For én ting må de stabeisene bare innse: Den tua skal IKKE opp igjen! Finn dere et annet tre!

Men et dikt skal de få:

MAUREN

Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Inger Hagerup 



Til slutt: Dette har Folkehelseinstituttet å si om rød skogsmaur og fjerning av maurtuer:

"Dersom det er så stor aktivitet av maur på uteområder at disse ikke kan brukes, kan en forsøke å hindre maurene fra å nå matkildene på stedet. Sees det for eksempel stor trafikk av maur opp og ned av trær som står inntil husveggen, kan en forsøke å lage en kjemisk sperre (insektspray) eller fysisk sperre (gjerne noe som klistrer) rundt trestammen. Forsvinner tilgangen på næring, vil maurene legge om stiene sine.

Bekjempelse av maurtuer utendørs bør i hovedsak ikke forekomme. I de tilfeller hvor tuen er anlagt
inntil husvegger og plagen er stor, kan fjerning av maurtuen forsøkes. Det er viktig å også få med seg
den delen av tua som ligger nede i jorda i tillegg til den som er over. Etter fjerning brukes et
maurvanningsmiddel på stedet. Maurvanningsmiddel er pulver som blandes ut i vann. Det er stor sannsynlighet for at maurene vil komme tilbake etter at tuen er fjernet. Tuen bør da spas
vekk så raskt som mulig før maurene får sjansen til å bygge den opp igjen."








3 kommentarer:

  1. Litt av en utfordring skjønner jeg, ante ikke at det er så vanskelig å bli kvitt ei maurtue.

    Nabo'n

    SvarSlett
    Svar
    1. Rene vitenskapen! Oppfølging kommer. Følg med! ;-)

      Slett
  2. Maur i skogen er det alltid , om du tar bort tuene er de tilbake igjen året etter å enda større . Jeg prøvde dette selv for noen år siden , de fant veien til Hyttetaket og ha de der er ihvertfall ikke ønskelig. de er mat til grønnspetter og andre fuglearter og dyr! Så lenge de ikke kravler på Hytten din og du ikke er plaget av de bør de kanskje få være i fred. Og ja de holder Hoggormen borte.

    SvarSlett