torsdag 9. juli 2015

Seier med bismak

Man får sin straff

 Her lå maurtua.


Hvordan gikk det egentlig med Den store maurtuemassakren? (scroll ned til 25. mai)
På tide å gi dere svaret. Kom mauren tilbake? 
Er de i gang med å bygge opp tua si igjen? 
Eller har hundre tusen hjemløse, rasende maur samlet seg til hevn og angrepet den onde hytteeieren 
som raserte hjemmet deres?
Jeg har hatt øyeblikk da jeg fryktet det siste. 

De kom tilbake, ja. Ikke så mange under treet der maurtua lå, og ingen i den tidligere så travle maurstien opp furutreet rett bak. Men på bakken rundt, krydde det fortsatt av skogsmaur. Like travle og hektisk opptatt med sine mange maurgjøremål, akkurat som før. 


Denne aktiviteten foregikk blant annet nøyaktig der jeg har føttene når jeg sitter i solstolen. 
Tua var borte, men mauren fortsatt en plage. 

Hvor kom disse maurene fra? En annen tue? Eller var det de samme maurene, nå hjemløse, i ferd med å bygge ny tue? Og i så fall hvor? 
Så oppdaget jeg at maurstien nå var flyttet til nabotreet to meter bortenfor, der en tett, svart, endeløs strøm av maur krøp målbevisst oppover. Hva lokket egentlig der oppe? Mat, selvfølgelig. Maur-godis. Maur er søtmonser, og i her finner de både sevje fra treet og deilig, søt honningdugg fra bladlus.
Hadde stabeisene tenkt å bygge ny tue under dette treet?
Kom ikke på tale.


Maurspray, meget effektivt.
Jeg gjorde kort prosess. Fram med maursprayen. Jeg dekket til munn og nese og sprayet rikelig rundt begge trestammene, langs andre hovedstier og litt rundt omkring der det var mest travelt.

Tro det eller ei. De forsvant. Det er faktisk ikke en eneste maur å se. Og slik har det vært i flere uker. 



Ikke en maur i sikte.



Jeg tror faktisk jeg har vunnet. 
Tiden vil vise. 
Men vit det, maur: Jeg har mer spray.

Men det er en seier med bismak. Hvor mange tusen uskyldige maur er uten hjem nå? Hvor lang tid tar det for de flittige stakkarene å bygge seg et nytt hjem? Flere tiår? Bare for at jeg skal få sitte ubekymret og sole meg utenfor hytta på en sjelden solskinnsdag?

Jeg har ikke mye å være stolt av.


Endelig maurfritt.

Men man får sin straff. 
Straffen heter mygg. For ikke å snakke om knott.
Men jeg har mer spray.

Virker de?

Mitt våpenarsenal i boden består også av myggspray. Dessuten myggstift, roll-on og våtservietter. Problemet er at jeg kommer på å bruke disse først etter at jeg er stukket. Dessuten er det ekkelt å smøre seg inn med all denne giften. Og den som skal være giftfri, virker nesten ikke. Dessuten er de vel utgått på dato alle sammen.
Så kom jeg over denne kjekke saken på Clas Ohlson. Silverline. Jager myggen med lydsignaler
Virker den? Litt usikker. Den hjelper i hvert fall ikke mot knott. Men den er jo ganske kledelig:

Med hyttesveis og kledelig myggjager.

Heldigvis har jeg en god, gammeldags myggspiral! Og den funker. Både mot mygg og knott.
Men den forutsetter at man sitter i ro og at man tåler røyk midt i fleisen.

Myggspiral sikrer utekosen.


Jeg har ikke fått et eneste maurbitt i år. Men jeg er mer oppspist av mygg enn noen gang.
Det mystiske er at årets mygg er usynlige. Man rekker ikke verne seg.
Det må være naturens hevn. Naturens hevn mot ugjerningene mot mauren. 
Jeg har bare sett én eneste mygg, og den slo jeg i hjel. Så blodet sprutet. Mitt blod.

Og et sted utenfor, under et nytt tre, sitter ti tusen maur og ler.




fredag 3. juli 2015

Søtt og salt på fin sommerdag

 

Godt.

 

Sommersalat med rødbeter og feta


Endelig på hytta igjen, sommeren er her, og nå er det på tide med en matoppskrift! 
Og siden dagens deilige sommermiddag her på hytta var av det absolutt bedre slaget, 
deler jeg den med dere. 
Ingen tung middag, akkurat, så den egner seg nok enda bedre som lunsj. Men det er opp til deg.

Her er ingrediensene. Mengden velger du selv:

Kokte, skrelte rødbeter, skåret i biter. Kalde eller lune.
Fetaost
Hakkede valnøtter
Ruccola
En god olivenolje
Honning av det tyntflytende slaget, f.eks. akasiehonning

Mer skal ikke til!
Et glass iskald hvitvin ødelegger ikke smaksopplevelsen.

Bon apetit!