lørdag 17. desember 2016

Veslegranens nye liv

...så lenge det varer

Fineste juletreet jeg har hatt


Så skulle det bli byjul for Veslegranen fra hytta. Se så fin han er!
Betydelig mer pjuskete enn kjøpetrærne nede i gata, men nett og lett og ganske rett.
Jeg er, som dere ser, ikke på hytta, men synes dere skal få fortsettelsen av historien om Veslegranens
siste reis.

Nå står han altså på min veranda i byen, med gløtt av fjord og med utsikt mot motorvei, Villa Villerkulla, selvaagblokker og høye bytrær. Mange nye inntrykk for en liten pjuskegran fra en skog i ei li
i innlandsnorge.

Fineste juletreet jeg har hatt. Jeg ser det gjennom store vindusflater der han står og lyser opp
i desembermørket. Jeg dropper annen julepynt i vinduet og vinduskarmen i år.








tirsdag 29. november 2016

Veslegranens siste reis

Veslegranen: Nyhogget og klar for byen.


Klar til byjul


Så fikk jeg til en førjulstur på hytta! Det var første søndag i advent, været var fint, det var ikke for kaldt og ikke for mye snø. Ganske perfekt.

To ting sto på timeplanen:
1) Lese av målerstanden
2) Hogge juletre

I år skulle Veslegranen til pers. En liten tass av et tre som har vokst seg langsomt større fra år til år.
Jeg har hatt den i kikkerten lenge - den sto jo midt i utsikten - og har tenkt at "en dag skal du bli juletre,
lille venn".
Derfor har Veslegranen vært spart - inntil nå. Den pjuskete granen skulle få avslutte sitt liv som glitrende juletre på min balkong i byen.
Ærefullt eller tragisk, ettersom man ser det.

Foran på bildet står Veslegranen. Nå står den der ikke lenger.

Hogsten forgikk raskt og forhåpentligvis smertefritt. Det finnes bøker om trærnes avanserte følelsesliv,
men jeg valgte å ikke tenke på den slags. Sag, sag og røsk. Så var det over. 


En fin liten gran.

Én ting til sto forresten på timeplanen: Førjulshyttekos.
Hjemme begynner jeg ikke med julepynting så tidlig, men det var tross alt 1. søndag i advent, og jeg hadde to dager på hytta...
Jeg ga meg selv grønt lys: Pynt i vei!

Første kvelden holdt det med masse tente lys (delvis også for å få opp temperaturen i hytta):

Stemningsfullt på peisen.


Dagen etter satte jeg en liten minijulekrybbe på en hylle (jeg er blant dem som mener Jesusbarnet har noe med jula å gjøre - uavhengig av tro):


Jesusbarnet & co mellom en gammel skrivetavle og et melkespann.


Så fikk de sto småfuglene foran peisilden selskap av en dompapfamilie:

Livlig foran peisen.

Så fikk minken selskap av et rødt kubbelys:

Mellom en arvet mink og en gresk kaffekoker.


Så begynte det å komme julelysestaker med røde lys på spisebordet:

Egentlig hadde det vært nok med dette.


Så kom det sannelig opp store julehjerter i vinduet:

Minimalisme er ikke min stil.



Og så, helt til slutt, kom denne saken opp i vinduet bak sofaen.

Utpreget hyttejulepynt.

Så fikk det være nok.
(Det var heller ikke mer pynt i esken).

Men det var selvfølgelig ikke bare JEG som koste meg: Det ble julestemning med julemat på fuglebrettet også. Meget populært.


Fest på brettet

I mangel av vann, for å slippe oppvask, ble serveringen enkel inne i hytta også. Frossenpizza og Findus fiskegrateng er utmerket mat i slike situasjoner.
Poirots jul på DVD ble nydt med ostesmørbrød servert på papptallerken. En vellagret sveitser gjorde susen mens den aldrende belgieren løste mordgåten.


Smakte fortreffelig. Poirot derimot, fikk aldri smakt konfekten.


Og morgenen etter ble innledet med julelys naturell gjennom juletrærne.
Så dro jeg hjem med Veslegranen i baksetet.
Spørsmålet er om jeg rekker tilbake til min fortsatt julepyntede hytte før jula er over.
GOD JUL!



Morgensol






søndag 30. oktober 2016

Førjulsblomstring


Fioler på dynga

Våren er her - 30.oktober


Så kom blomstene til slutt. Ved et uhell.
To dager før november!
Slikt skjer når man er borte fra hytta hele to måneder.

Jeg har gjort mye for å få litt mer blomster på hyttetomta. Jeg har sådd markblomstfrø flere sesonger

og jeg har prøvd å plante om blåklokker og prestekrager fra veikanten. Jeg har forgjeves prøvd å påtvinge gressflekkene et preg av "naturlig" blomstereng.

Nytt av året var steinbedet langs stien opp til hytta, som jeg viste bilde av tidlig i sommer. Der brukte jeg naturlig jord - ikke kjøpejord - og jeg sådde markblomstblanding.
Slik gikk det:

Ikke akkurat blomstereng


Jeg prøvde også å så blomster i et lite bed. Da brukte jeg kjøpejord.
(Da jeg skrev om kjøpejord tidlig i sommer, var det noen som stilte seg uforstående til at jeg fraktet kjøpejord til ei hytte i skogen. Sand til Sahara, liksom. Men det er nå en gang ikke slik at det bare er å sette spaden i jorden midt i skogen og grave opp blomsterjord. Prøv! Røtter og steiner setter en stopper for den saken. Det er bare i amerikanske mafiafilmer man med letthet graver ca 180 cm lange groper i jorda midt i skogen).

Kjøpejordsbedet ga dette resultatet:


Dette er tatt i august.

Se, en blomst!



Det jeg ble langt mer fornøyd med, var blomsterkassen.
En ekte byblomsterkasse av eldre type med kjøpeblomster i kjøpejord. Det gjorde susen!

Sommerminne


Blomsterkasser har jeg jo i byen også. Og i tidlig våres plantet jeg små fioler i diverse farger i disse kassene. Så fant jeg ut at det var på tide å skifte jord i kassene før jeg plantet sommerblomstene. Og hva gjorde jeg med den gamle jorden? Røsket opp fiolene og fraktet jorden til hytta, selvfølgelig. Så strødde jeg jorden på "dynga", det vil si et sted jeg fyller litt opp med skvist og kvas for å flate ut en skrånende tomt.

Om to dager skriver vi november. Snart jul. Det er frost om nettene. Og i blant om dagen. På hytta forbereder naturen seg på vinter. Det måtte jeg gjøre også. Derfor dro jeg opp for å tømme sisternen og hente med meg hjem alt som ikke tåler frost.
Men hva i alle dager var de fargeklattene på "dynga"? Jeg gjorde store øyne.
Skjønte først ikke helt hva jeg så.


Vanskelig å se på bildet, men her er det fullt av blå og gule fioler.

Vår på dynga!


Vakker og forvirret.




torsdag 25. august 2016

Nøtte-oppfølging



Bare noen få hasselnøtter igjen på bånn. Piece of cake!


Nøtte i aksjon


Kort innom med oppfølging av Nøtte-føljetongen.
Var en svipptur oppom hytta for å ordne noe praktisk (skal ikke plage dere med det), da jeg endelig fikk se Nøtte i aksjon ved Nøtte-restauranten - gjentatte ganger! De var minst to travle ekorn som vekslet på å tømme restauranten.
Det resulterte i denne fotoserien tatt gjennom et fortsatt like uvasket kjøkkenvindu (glugge) på fem meters avstand. Nøtte er alltid en stilstudie verd.


En målbevisst Nøtte på vei ned furustammen mot Nøtte-restauranten.


Lokk ingen hindring. Bare et idiotisk menneskepåfunn.



Utfordring, liksom. Barneskirenn!



En siste strekk nå, så er den siste nøtta tatt.



Bra Nøtte-service på Lidstua. Fyll på mer!



tirsdag 16. august 2016

Nøtte på restaurant

Her sitter'n. Har nesten tømt restauranten.

Lesere av denne bloggen vet at en av mine mest trofaste hyttevenner er ekornet Nøtte.
Egentlig finnes det flere Nøtter omkring hytta - av begge kjønn -  og de er alle suverene til å rane fuglebrettet. Slik som her, på et bilde fra i fjor:


Nøtte har stil når fuglebrettet ranes.


Men i år har ekornene latt fuglene ha maten sin i fred. Det skyldes nok at de har fått sitt eget spisested,
en liten Nøtte-restaurant på en furustamme bak hytta mi. 

Menyen er enkel, men utsøkt:
Peanøtter med skall
Hasselnøtter uten skall


Nytt påfyll. Klar til gjester.

Ekornrestauranten er fiffig laget, både for ekorn og menneske. Ekorn får mat, menneske får underholdning. Slik er det i hvert fall tenkt. Man skal nemlig i prinsippet kunne observere ekornet når det løfter på lokket og fisker opp ei nøtt.  

Men det klaffer jo sjelden. At jeg tilfeldigvis kikker ut av det lille kjøkkenvinduet akkurat når Nøtte velger å ta seg en matbit. Jeg har sett det én gang, da ble lokket åpnet ovenfra og ned på suverent ekornakrobatisk vis. Da da hadde jeg naturligvis ikke et kamera for hånden.


Forstyrret i lunsjen. Er det noen som beveger seg bak hyttevinduet?

Sist helg klaffet det nesten. Jeg hørte lyden av lokket som falt ned, og styrtet bort til vinduet. Og der satt Nøtte og gomlet fornøyd på lunsjen han nettopp hadde fisket opp fra restauranten. Gjennom en uvasket kjøkkenrute rakk jeg å knipse et par bilder før han fikk ferten av meg og forsvant.
Ingen takknemlighet å få! Personlig synes jeg Nøtte kan opptre litt mer, det er tross alt jeg som fyller på denne restauranten.








søndag 14. august 2016

Tekniske trøbblerier



En god bok og en kopp te med honning. Det er det man kaller HYTTEKOS.

Hyttestress

Se godt på dette bildet. Mye fredelig, pulssenkende hyttekos her. En god bok, tente lys, en kopp glovarm te søtet med lynghonning fra norske bier, servert i det nostalgiske serviset "Lotte" arvet etter mine foreldre
(for øvrig med nyinnkjøpt tekanne i samme serie fra bruktmarkedet på Vestkanttorget i Oslo). Det eneste som høres er lyden av ei flue som surrer mot vindusruta. Burde vært en bie naturligvis, men det er det ikke.

Det TV-frie, datafrie hyttelivet. Sånn er det mange vil ha det. Sier de, i hvert fall.
Men er det slik jeg vil ha det? Ja, absolutt. MEN i trygg forvissning om at TV-en virker straks jeg trykker på on-knappen, og at jeg kan koble meg på nettet og sjekke mail og Facebook anytime. Da først kan jeg senke skuldrene helt. Sånn er det blitt.  

Liker ikke å se dette på dataskjermen:


Nei, nei, nei!


...eller å finne TV-antennen i denne tilstanden etter vinteren:


Nei, og atter nei. Tålte ikke snømengdene.

Så mye styr! Orker ikke!
Våren ble innledet med telefoner til Riks-TV, med påfølgende montering av ny antenne og masse penger til montør.
Sommeren ble innledet med masse telefoner til Ice.net fordi jeg plutselig ikke mottok datasignaler lenger. Verken på PC eller mobil. Hadde virket i to år, virket bedre enn noen gang i juni, virket overhodet ikke i juli. 
Ny router mottatt og installert. Fortsatt ingen signaler. "Hva med å forsøke antenne", foreslo kundeservicemannen - den fjerde i rekken av hjelpsomme Ice-folk. Som likevel ikke kan hjelpe meg.
Hva skjedde egentlig, fra juni til juli? Uoppklart mysterium.


Antennen.

Antenne mottatt. Raskt opp på hytta denne helgen for å teste den, slik at jeg kan rekke å returnere antennen innen fristen hvis den ikke funker. Den koster tross alt 1500 eller noe sånt. Opp lørdag, koblet den til.
Hva skjer? Ingen verdens ting. Ventet til neste dag, ringte Ice. Men det er jo søndag. Kundeservice stengt. Burde skjønt det. Dro hjem med antennen.

Drit i data på hytta!
Penger spart!
Dyrt nok med TV-en og alt annet. Får jo mail og facebook på mobilen i ny og ne. Med avslått wi fi vel å merke. Det får holde.
Blogge, det kan jeg gjøre når jeg kommer hjem.

På hytta kan jeg for eksempel lese en bok. En god en, som denne: Bienes historie av Maja Lunde. Kritikerrost, og jeg skjønner hvorfor. Hadde overhodet ikke behov for Facebook mens jeg leste denne.



God bok.











søndag 7. august 2016

Gylne tider



Dagens fangst: F.v. fåresopp, piggsopp og kantareller

Veien til en god risotto

Det er gylne tider på hytta i disse dager. Jeg dro opp for å plukke blåbær, men endte med å bruke all min tid på å plukke sopp. Jeg ville nemlig lage meg sopprisotto.

Det fantastiske er at jeg har et lite superhemmelig kantarellsted på min egen hyttetomt. De er ikke så mange, de gullgule delikatessene, men de er en god start.


Fra egen hyttetomt. Like etter fant jeg tre til. En bra start.

Jeg kan fire sopper: Kantarell, piggsopp, steinsopp og fåresopp. Holder lenge for meg.
Jeg har lært meg hvor jeg finner dem også. Litt her og litt der. Det blir noen turer. Ingen steinsopp i år, men masse kantareller. Jeg fant kantareller på alle mine "hemmelige" steder midt på stien og langs veien, men de var stort sett knøttsmå.
Da oppstår et dilemma. Plukker jeg småtassene med en gang, eller lar jeg dem stå og vokse seg store - og dermed risikere at andre finner dem?
Jeg nøler vel egentlig ikke. Jeg plukker. Ingen andre skal få dem. Dessuten vil ha risotto NÅ!




Ikke så fine. Men gode nok for meg.


Til slutt ble det full kurv (jeg har liten kurv), og jeg var fornøyd. Og sannelig ble det mer sopp dagen etter.
Og det ble mer enn nok til risotto! Her kommer oppskriften:


Risotto med sopp. Herrlig!


Risotto med skogsopp

Her har jeg juksa litt - all hytteenkelhet. Jeg har brukt en pose Superbra "økologisk risotto" med steinsopp.
En ypperlig base for en ekte, italiensk risotto:



Ingredienser:
Skogsopp (Jeg brukte kantareller og fåresopp), skåret i biter og stekt.
1 pose Risotto med steinsopp
2 ss olivenolje
1-2 ss smør
En stor håndfull revet parmesan. Pluss litt ekstra til å drysse på toppen.
Nykvernet pepper

Tips:
Ekstra godt blir det selvfølgelig med bacon: Sprøstek noen skiver bacon i stekeovnen. Drysses over den ferdige risottoen helt til slutt.

Slik gjør du:
Tilbered risottoen etter anvisningen på posen.
Bruk hele den oppgitte væskemengden (9 dl) og følg den oppgitte koketiden (17 min.) Husk at en italiensk risotto skal være litt kremet i konsistensen og kan godt flyte litt ut. MEN - viktig - selve risen skal ikke være overkokt og grøtaktig! Riskornene skal være faste og akkurat gjennomkokt.
Når risottoen er ferdig kokt rører du inn smør og parmesan samt den stekte soppen. Gjem noen kantareller til å legge på toppen. Til slutt drysser du over litt ekstra parmesan. Og gjerne litt sprøstekt bacon!

En grønn salat er godt til. Jeg foreslår en sprø, grønn salat blandet med finstrimlet endive og avocado i biter. Blandes med olje og eddik, salt og pepper.




torsdag 14. juli 2016

Lysere tider


Nymalte vinduskarmer!


Aldri ferdig

Dere som leser denne bloggen tror kanskje at jeg tilbringer alle hyttedagene i godstolen på verandaen mens jeg kikker på småfuglene og spiser tortillachips. Det er faktisk bare delvis riktig. Jeg driver mye med det som de fleste andre hytteeiere driver med, nemlig vedlikehold og oppussing. Det er det de fleste hytteblogger handler om. Jeg har derimot ikke villet plage dere med for mye av dette. Men nå kommer det: Jeg har malt vinduskarmene inne!
Et pirkete evighetsarbeid!


Tidligere, da mine foreldre regjerte på hytta og drev med sine mange små og store vedlikeholdsoppgaver, tenkte jeg at det der gidder ikke jeg drive med. Den slags hytteliv er ikke noe for meg. Jeg vil plukke bær, gå tur og late meg. Ellers kan det være det samme.
Men da hytta ble min, ble det helt annerledes. Jeg har alltid et prosjekt eller fem på gang. Og det kommer jeg alltid til å ha. Det er visst det som er å ha hytte. Man blir aldri ferdig. Så man har vær så god å like det!

Slik så spiseplassen ut før jeg gikk løs med malerkosten:


Før. Fra oktober 2010.

Se så koselig! Når jeg ser dette bildet begynner jeg faktisk å lure på om jeg burde gjort noe som helst...
Men i virkeligheten er det mye lysere og triveligere nå.

Det store spørsmålet nå er om jeg skal ha liftgardiner eller vanlige gardiner. De rutede på bildet under er OK, men jeg vil bytte dem ut med noen lysere.
Tror faktisk jeg går for vanlige gardiner. Det passer denne typen hytte.


Vil ha nye gardiner.

Når jeg først kommer i gang, liker jeg å male. Det er på en måte et lite helvete, men samtidig ganske morsomt. I hvert fall når jeg ser resultatet. Denne gangen var det mest av det første, spesielt da jeg
kom til sprossene.

Ser dere det midterste vinduet som har vippevindu? Hvor lett er det å komme til under der, tror dere?

 
Finn én feil: Hvit maskeringsteip! Ikke bra.

Hver forbannede rute måtte jo teipes med maskeringstteip (jo, det staves sånn). To vinduer a 18 ruter.
Det er 36 ruter.
Pluss at det er to lag vinduer. Flere strøk.
Først skulle det grunnes (jeg ble anbefalt to strøk grunning, men det får da være grenser. Det ble ett strøk). Så ett strøk maling, og til slutt ett til.

Midtveis i sprossehelvetet gikk jeg heldigvis over til den langt bedre blå maskeringsteipen, og den trenger man ikke fjerne mellom strøkene.

Fra november

Allerede i november begynte jeg med dette. Og nå er jeg altså endelig ferdig. Eller er jeg det? Er jeg førnøyd? Nei, ikke med det andre, mer værutsatte, vinduet. Problemet er ikke jobben jeg har gjort nå, men maling/lakkering som har vært gjort før, både utvendig og innvendig. Bildet under avslører tilstanden før jeg begynte malingen:


Stygge kanter i avslørende lys.

I et gammelt nummer av utmerkede Hytteliv leser jeg at man bør male litt innpå selve glasset. Da blir beskyttelsen bedre.
Det vil også gjøre det penere! Forutsatt at jeg utfører perfekt presisjonsmaling.
Jeg gir meg ikke! Dette skal bli bra.
Heldigvis gjelder det bare det ene vinduet.

Men ved neste hyttebesøk tror jeg at jeg vil unne meg litt fri. Beise hytteveggen, kanskje?