søndag 20. mars 2016

Stille før stormen

Kort innom
Der ligger den! Stille og fredelig. Bare lyden av kjøttmeis og drypping fra taket.


Nei, jeg er IKKE på hytta i påsken. Jeg har bare vært på kort førpåskevisitt for å sjekke at hytta faktisk står der fortsatt. Og der er den! Omgitt av store mengder snø.

Jeg er utpreget bypåskedame. Jeg vil nyte tørre fortau, de første hestehovene, en café-kaffe ved et utebord og følelsen av VÅR.
På hytta vil jeg helst ha det snøfritt. Det er da jeg liker meg best i skogen. Ikke går jeg på ski, og det er få steder å gå til fots før snøen forsvinner.

Snøfritt og folketomt. Det er slik jeg vil ha det. Ikke nødvendigvis helt folketomt, da. Jeg er ikke folkesky. Det er hyggelig med lyden barn og bikkje fra et par av de andre hyttene inne i skogen, og trivelig med en liten prat med hyttenaboer når man møtes på stien. Det hender til og med at jeg har besøk! Og ingen ting er vel hyggeligere enn det. Men når jeg er på hytta alene, foretrekker jeg bare skogens lyder. At det bare er småfuglene og meg.

Er det et mannfolk på ei hytte, er det én ting som er garantert: Motorsagen skal fram. Eller andre maskiner og verktøy. Det skal sages, snekres, hamres, slipes og bores. Maskindrevet er best. Men når jeg er på hytta, vil jeg helst slippe følelsen av å være på en byggeplass.

Men for all del, jeg slår i noen spikre jeg også! Og alle må jo få fikse på hyttene sine. Jeg har faktisk ikke så mye imot litt småsnekring. Men ikke i stereo. Og ikke hele ferien. De mest støyende arbeidsoppgavene legger folk helst til de få ukene det er mange på hyttene omkring. Bare for å være sikker på å ødelegge ferien for flest mulig, liksom.

Derfor unngår jeg påsken og andre snekrings- og trefellingsintensive perioder. Derfor tok jeg en kort todagerstur før påske isteden.

Men fugle- og dyretomt vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha besøk av meisene og ekornet og elgen og reven!
Men hvor var de?
Jeg var spesielt spent på om ekornet hadde flyttet inn i den flotte trevillaen jeg hengte opp i fjor. De skulle ha flyttet inn nå, i følge boka.



Ingen innflyttere.

Men hvor var Nøttemor og ungene?  Ikke i villaen, i hvert fall. Den eksklusive ekornvillaen fra Danmark med egen ekornkafé på samme tre. En gråbeiset "matstasjon for ekorn" sees her nede til venstre på treet:

Bolig og kafé på samme tre

Kan det egentlig bli bedre? Så hvorfor har de ikke flyttet inn? "Matstasjonen" har de i hvert fall oppdaget for lenge siden. Den fyller jeg med peanøtter og hasselnøtter, og de smarte ekornene har selvfølgelig for lengst skjønt at taket kan vippes opp og godsakene hentes ut. Dessverre har jeg aldri sett dem i aksjon.


Nytt påfyll.

Men hvor var småfuglene? Joda, jeg hørte meisene synge våren inn, og en og annen fant veien til matfatet. Men lange perioder var det tomt som på bildet under. Det tar vel litt tid der ute i skogen før ryktet når alle fuglene om at det er mat å få på Lidstua igjen. Det er ofte sånn. Det tar et par dager før hordene kommer. Hadde jeg blitt en dag til, hadde det blitt trangt om plassen på fuglebrettet. 


Men så kom og spis, da!

Snart er snøen borte! Da er jeg på plass igjen! Kan nesten ikke vente.
God påske!