torsdag 14. juli 2016

Lysere tider


Nymalte vinduskarmer!


Aldri ferdig

Dere som leser denne bloggen tror kanskje at jeg tilbringer alle hyttedagene i godstolen på verandaen mens jeg kikker på småfuglene og spiser tortillachips. Det er faktisk bare delvis riktig. Jeg driver mye med det som de fleste andre hytteeiere driver med, nemlig vedlikehold og oppussing. Det er det de fleste hytteblogger handler om. Jeg har derimot ikke villet plage dere med for mye av dette. Men nå kommer det: Jeg har malt vinduskarmene inne!
Et pirkete evighetsarbeid!


Tidligere, da mine foreldre regjerte på hytta og drev med sine mange små og store vedlikeholdsoppgaver, tenkte jeg at det der gidder ikke jeg drive med. Den slags hytteliv er ikke noe for meg. Jeg vil plukke bær, gå tur og late meg. Ellers kan det være det samme.
Men da hytta ble min, ble det helt annerledes. Jeg har alltid et prosjekt eller fem på gang. Og det kommer jeg alltid til å ha. Det er visst det som er å ha hytte. Man blir aldri ferdig. Så man har vær så god å like det!

Slik så spiseplassen ut før jeg gikk løs med malerkosten:


Før. Fra oktober 2010.

Se så koselig! Når jeg ser dette bildet begynner jeg faktisk å lure på om jeg burde gjort noe som helst...
Men i virkeligheten er det mye lysere og triveligere nå.

Det store spørsmålet nå er om jeg skal ha liftgardiner eller vanlige gardiner. De rutede på bildet under er OK, men jeg vil bytte dem ut med noen lysere.
Tror faktisk jeg går for vanlige gardiner. Det passer denne typen hytte.


Vil ha nye gardiner.

Når jeg først kommer i gang, liker jeg å male. Det er på en måte et lite helvete, men samtidig ganske morsomt. I hvert fall når jeg ser resultatet. Denne gangen var det mest av det første, spesielt da jeg
kom til sprossene.

Ser dere det midterste vinduet som har vippevindu? Hvor lett er det å komme til under der, tror dere?

 
Finn én feil: Hvit maskeringsteip! Ikke bra.

Hver forbannede rute måtte jo teipes med maskeringstteip (jo, det staves sånn). To vinduer a 18 ruter.
Det er 36 ruter.
Pluss at det er to lag vinduer. Flere strøk.
Først skulle det grunnes (jeg ble anbefalt to strøk grunning, men det får da være grenser. Det ble ett strøk). Så ett strøk maling, og til slutt ett til.

Midtveis i sprossehelvetet gikk jeg heldigvis over til den langt bedre blå maskeringsteipen, og den trenger man ikke fjerne mellom strøkene.

Fra november

Allerede i november begynte jeg med dette. Og nå er jeg altså endelig ferdig. Eller er jeg det? Er jeg førnøyd? Nei, ikke med det andre, mer værutsatte, vinduet. Problemet er ikke jobben jeg har gjort nå, men maling/lakkering som har vært gjort før, både utvendig og innvendig. Bildet under avslører tilstanden før jeg begynte malingen:


Stygge kanter i avslørende lys.

I et gammelt nummer av utmerkede Hytteliv leser jeg at man bør male litt innpå selve glasset. Da blir beskyttelsen bedre.
Det vil også gjøre det penere! Forutsatt at jeg utfører perfekt presisjonsmaling.
Jeg gir meg ikke! Dette skal bli bra.
Heldigvis gjelder det bare det ene vinduet.

Men ved neste hyttebesøk tror jeg at jeg vil unne meg litt fri. Beise hytteveggen, kanskje?