tirsdag 29. november 2016

Veslegranens siste reis

Veslegranen: Nyhogget og klar for byen.


Klar til byjul


Så fikk jeg til en førjulstur på hytta! Det var første søndag i advent, været var fint, det var ikke for kaldt og ikke for mye snø. Ganske perfekt.

To ting sto på timeplanen:
1) Lese av målerstanden
2) Hogge juletre

I år skulle Veslegranen til pers. En liten tass av et tre som har vokst seg langsomt større fra år til år.
Jeg har hatt den i kikkerten lenge - den sto jo midt i utsikten - og har tenkt at "en dag skal du bli juletre,
lille venn".
Derfor har Veslegranen vært spart - inntil nå. Den pjuskete granen skulle få avslutte sitt liv som glitrende juletre på min balkong i byen.
Ærefullt eller tragisk, ettersom man ser det.

Foran på bildet står Veslegranen. Nå står den der ikke lenger.

Hogsten forgikk raskt og forhåpentligvis smertefritt. Det finnes bøker om trærnes avanserte følelsesliv,
men jeg valgte å ikke tenke på den slags. Sag, sag og røsk. Så var det over. 


En fin liten gran.

Én ting til sto forresten på timeplanen: Førjulshyttekos.
Hjemme begynner jeg ikke med julepynting så tidlig, men det var tross alt 1. søndag i advent, og jeg hadde to dager på hytta...
Jeg ga meg selv grønt lys: Pynt i vei!

Første kvelden holdt det med masse tente lys (delvis også for å få opp temperaturen i hytta):

Stemningsfullt på peisen.


Dagen etter satte jeg en liten minijulekrybbe på en hylle (jeg er blant dem som mener Jesusbarnet har noe med jula å gjøre - uavhengig av tro):


Jesusbarnet & co mellom en gammel skrivetavle og et melkespann.


Så fikk de sto småfuglene foran peisilden selskap av en dompapfamilie:

Livlig foran peisen.

Så fikk minken selskap av et rødt kubbelys:

Mellom en arvet mink og en gresk kaffekoker.


Så begynte det å komme julelysestaker med røde lys på spisebordet:

Egentlig hadde det vært nok med dette.


Så kom det sannelig opp store julehjerter i vinduet:

Minimalisme er ikke min stil.



Og så, helt til slutt, kom denne saken opp i vinduet bak sofaen.

Utpreget hyttejulepynt.

Så fikk det være nok.
(Det var heller ikke mer pynt i esken).

Men det var selvfølgelig ikke bare JEG som koste meg: Det ble julestemning med julemat på fuglebrettet også. Meget populært.


Fest på brettet

I mangel av vann, for å slippe oppvask, ble serveringen enkel inne i hytta også. Frossenpizza og Findus fiskegrateng er utmerket mat i slike situasjoner.
Poirots jul på DVD ble nydt med ostesmørbrød servert på papptallerken. En vellagret sveitser gjorde susen mens den aldrende belgieren løste mordgåten.


Smakte fortreffelig. Poirot derimot, fikk aldri smakt konfekten.


Og morgenen etter ble innledet med julelys naturell gjennom juletrærne.
Så dro jeg hjem med Veslegranen i baksetet.
Spørsmålet er om jeg rekker tilbake til min fortsatt julepyntede hytte før jula er over.
GOD JUL!



Morgensol






2 kommentarer:

  1. Koselig blogg Inger! Gleder meg til å lese mer!

    SvarSlett
  2. Jeg liker bloggen din veldig godt! Ann-Kristin

    SvarSlett