lørdag 20. mai 2017

Vemodig farvel

Nye tider


26. april 2017 var datoen. Da stengte Buskerud fylke FM-nettet for godt. En trist dag, for dette innebar at den kjære, gamle radioen må settes bort. Ikke kastes, for til det er den for fin. Men den måtte erstattes med en moderne DAB-radio.
Jeg hadde ikke noe valg.
På selveste 17. mai var nykomlingen på plass.


Nykomlingen. 17. mai 2017

Jeg hadde drøyd det i det lengste. Men så slo jeg til en dag jeg var innom Clas Ohlson for å kjøpe en mopp. Det ble både mopp og DAB. Jeg vurderte en i radio i "retrostil", siden hytta mi utvilsomt er ganske retro.
Men her er det ekte retro. Ikke fake retro. Derfor ble det denne. En snerten liten sak jeg kan koble til mobilen og få min egen musikk på også.
Jeg hater å si det, men den er bedre enn den gamle skurreradioen.

Men forgjengeren, en Grundig Melody Boy 1000 av ukjent alder - i sin tid innkjøpt av mine foreldre - fortjener å hedres før den stues inn i
kottets kalde mørke. Gjemt, men ikke glemt.
Så her følger en liten radiokavalkade -  en kavalkade over de siste årene av en kjær radios liv.

Gradvise forandringer i interiøret kan også skimtes på disse bildene.



August 2012


Det eldste bildet jeg har av radioen er fra en tidlig morgen i august 2012. Det var den sommeren jeg hadde truffet på den nysgjerrige reven utenfor hytta, og jeg begynte å legge ut pølsebiter i håp om å se den igjen. Og pølsebitene forsvant. Jeg ville vite hvem som forsynte seg, og hadde rigget meg til ved vinduet for å følge med på pølsebiten.
Pølsespiseren ble avslørt denne morgenen. Men det var ikke reven.
Mer om dette her:
Pølsefest i skogen

Neste bilde er fra en større begivenhet i Lidstuas historie:


September 2013. Fra Hytteliv nr 9 2014

Her ser vi radioen nyte sine 15 minutters berømmelse midt i bildet på et foto gjengitt i det utmerkede bladet Hytteliv. Nummer 9/2014, for å være presis. På en tåkete høstdag året før hadde to trivelige karer fra Hytteliv vært på besøk for å lage reportasje.

Her kan du lese: Hytteliv på besøk
...og om reportasjen da den kom på trykk året etter: Helt enkel luksus


Påsken 2014

Radiobildet over ble tatt i 2014, og du gjetter nok at det var i påsken. Her har jeg åpenbart forsøkt å påske-style til hyttebloggen. Bildet ble aldri brukt. Bloggtemaet var intet mindre enn koking av egg.
De gode tipsene finner du her: Hvordan koke et egg



April 2017. Gammel radio og ny kofte.

På det siste radiobildet som eksisterer, er ikke radioen i fokus. Det er derimot min nystrikkede "Røverkofte" som raskt er blitt en favoritt.
Dette var siste gangen den gamle radioen var i bruk.

Takk for alt, gamle radio.



Velkommen DAB.





torsdag 18. mai 2017

Nasjonaldag i pysj og tåke


På plass. I komfortabel 17.-maipostitur.


Hurra i skogen

Jeg har ikke noe imot 17. mai i det hele tatt, men det hender jeg "flykter til skogs" når dagen kommer.
I likhet med mange av oss uten barn og partner og denslags, har jeg ikke lenger noen spesielle 17.mai-tradisjoner. Ikke at jeg har gjort noe for å ordne det, heller. Jeg har jo hytta!

Min hyttebunad er selveste julepysjen i rød og hvit flanell. Så når TV-sendingen fra Slottsplassen og Karl Johansgate begynner, stikker jeg føttene i tøflene og labber bort til sofaen med en kopp kaffe. Etter hvert blir det god frokost også. Fortsatt i pysjen.


På plass. I mindre komfortabel 17. maipositur.

Kongefamilien var også på plass. Påkledd og stelt alle sammen.
Man gjør sine observasjoner. Haakon lar skjegget gro igjen, ser jeg, etter at han rakte det under middagen for sine 80-årsjubilerende foreldre for en uke siden (Ja, du leste riktig: Under middagen).

Mer har jeg ikke å si om kongefamilien denne gang, og går derfor over til å kommentere været:
Nasjonaldagsværet var ikke det beste.
Slik så det ut dagen før:


Ikke noe å rope hurra for.


På selve dagen letnet det litt. Da kom flaggene fram!
Det var riktignok bare jeg, småfuglene, reven og muligens haren som så dem, men flotte var de
der de blafret i den sure tåka.


Til glede for småfuglene og reven. Og meg!

Utover dagen letnet faktisk tåka såpass at jeg tullet meg inn i et ullteppe og rigget meg til i godstolen på verandaen for å bedrive en av mine yndlingsaktiviteter på denne tiden av året: Fuglekikking.

Spørsmålet var det vanlige: Var det kommet fugler i alle de tre fuglekassene?



Utsikten fra godstolen. Den grå og den brune fuglekassa. Til venstre, utenfor bildet, den svarte fuglekassa.


I tåke og småregn var det lite fugleaktivitet. Og det var bare på fuglebrettet.
Jeg var alvorlig bekymret. De skulle ha flyttet inn for lengst.
Hadde de sviktet meg?



Svart fuglekasse. Bilde med fugl får komme senere.

Lenge så det dødt ut rundt den svarte fuglekassen. 
Men brått var det full aktivitet. Med både herr og fru fluesnapper i sving.
De svikter aldri!
Men så er det en attraktiv bolig også, da. 
Stor glede i godstolen.



På plass. I komfortabel, grå fuglekasse.

Svikte aldri, det gjør ikke kjøttmeisene i den grå fuglekassen heller.
For plutselig var de der, de også. Ettersom jeg satt så godt planta i stolen med ullteppet mitt, ble det ikke mer fuglefotografering enn dette.
Et nasjonalt bilde av stjerten på en kjøttmeis som smetter inn i fuglekassen sin på selveste
17. mai.
Snakk om blinkskudd!


Brun fuglekasse. Helt ny.

Jeg var spesielt spent på den nye, brune fuglekassen jeg hengte opp sist jeg var på hytta. På den svære, gamle furua i bjørkeskogen rett foran hytta har det hengt fuglekasse i alle år, og i alle år har det bodd svarthvite fluesnappere her. Så, en vinter, gikk hakkespetten løs på den. Selv etter mine reparasjoner ville ikke leieboerne tilbake.
To somre har gått uten at fluesnapperne flyttet inn.
Vil de ha den nye, fine boligen?

Intet tegn til liv.

Men da alt håp syntes ute, var den der. En svart og hvit hannfluesnapper. Inn og ut av kassen. Mye å gjøre. Inne lå kanskje frua allerede og ruget på eggene.
Nye leieboere!
Lykke i stolen.
Hurra for 17. mai!



17.mai-dompap