torsdag 18. mai 2017

Nasjonaldag i pysj og tåke


På plass. I komfortabel 17.-maipostitur.


Hurra i skogen

Jeg har ikke noe imot 17. mai i det hele tatt, men det hender jeg "flykter til skogs" når dagen kommer.
I likhet med mange av oss uten barn og partner og denslags, har jeg ikke lenger noen spesielle 17.mai-tradisjoner. Ikke at jeg har gjort noe for å ordne det, heller. Jeg har jo hytta!

Min hyttebunad er selveste julepysjen i rød og hvit flanell. Så når TV-sendingen fra Slottsplassen og Karl Johansgate begynner, stikker jeg føttene i tøflene og labber bort til sofaen med en kopp kaffe. Etter hvert blir det god frokost også. Fortsatt i pysjen.


På plass. I mindre komfortabel 17. maipositur.

Kongefamilien var også på plass. Påkledd og stelt alle sammen.
Man gjør sine observasjoner. Haakon lar skjegget gro igjen, ser jeg, etter at han rakte det under middagen for sine 80-årsjubilerende foreldre for en uke siden (Ja, du leste riktig: Under middagen).

Mer har jeg ikke å si om kongefamilien denne gang, og går derfor over til å kommentere været:
Nasjonaldagsværet var ikke det beste.
Slik så det ut dagen før:


Ikke noe å rope hurra for.


På selve dagen letnet det litt. Da kom flaggene fram!
Det var riktignok bare jeg, småfuglene, reven og muligens haren som så dem, men flotte var de
der de blafret i den sure tåka.


Til glede for småfuglene og reven. Og meg!

Utover dagen letnet faktisk tåka såpass at jeg tullet meg inn i et ullteppe og rigget meg til i godstolen på verandaen for å bedrive en av mine yndlingsaktiviteter på denne tiden av året: Fuglekikking.

Spørsmålet var det vanlige: Var det kommet fugler i alle de tre fuglekassene?



Utsikten fra godstolen. Den grå og den brune fuglekassa. Til venstre, utenfor bildet, den svarte fuglekassa.


I tåke og småregn var det lite fugleaktivitet. Og det var bare på fuglebrettet.
Jeg var alvorlig bekymret. De skulle ha flyttet inn for lengst.
Hadde de sviktet meg?



Svart fuglekasse. Bilde med fugl får komme senere.

Lenge så det dødt ut rundt den svarte fuglekassen. 
Men brått var det full aktivitet. Med både herr og fru fluesnapper i sving.
De svikter aldri!
Men så er det en attraktiv bolig også, da. 
Stor glede i godstolen.



På plass. I komfortabel, grå fuglekasse.

Svikte aldri, det gjør ikke kjøttmeisene i den grå fuglekassen heller.
For plutselig var de der, de også. Ettersom jeg satt så godt planta i stolen med ullteppet mitt, ble det ikke mer fuglefotografering enn dette.
Et nasjonalt bilde av stjerten på en kjøttmeis som smetter inn i fuglekassen sin på selveste
17. mai.
Snakk om blinkskudd!


Brun fuglekasse. Helt ny.

Jeg var spesielt spent på den nye, brune fuglekassen jeg hengte opp sist jeg var på hytta. På den svære, gamle furua i bjørkeskogen rett foran hytta har det hengt fuglekasse i alle år, og i alle år har det bodd svarthvite fluesnappere her. Så, en vinter, gikk hakkespetten løs på den. Selv etter mine reparasjoner ville ikke leieboerne tilbake.
To somre har gått uten at fluesnapperne flyttet inn.
Vil de ha den nye, fine boligen?

Intet tegn til liv.

Men da alt håp syntes ute, var den der. En svart og hvit hannfluesnapper. Inn og ut av kassen. Mye å gjøre. Inne lå kanskje frua allerede og ruget på eggene.
Nye leieboere!
Lykke i stolen.
Hurra for 17. mai!



17.mai-dompap







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar